Samene er urfolket i Europa nordligste strøk, Sápmi, et område som strekker seg gjennom de nordlige delene av Norge, Sverige, Finland og Kolahalvøya. Samene er i minoritet i dagens Finland, Russland, Sverige og Norge, men i majoritet i de innerste delene av Finmark fylke i Norge og Utsjoki kommune i Finland. Anslagene for hvor stor den samsiske befolkningen er varierer fra 70.000 til 135.000, siden det fins få felleskriterier for hva det å være same faktisk innebærer. De vanligste anslagene er at det bor mellom 40- og 60.000 samer i Norge, 20.000 i Sverige, 9.000 i Finland og 2.000 i Russland.
Men selv om samene anses som ett folk, fins det forskjellige typer samer med ulike bosetningsmønstre og måter å livnære seg på. Deres rettigheter og situasjon generelt varierer også betydelig med landene de bor i.
Samene i Norge
I Norge har samene sitt eget ting som fremmer politiske initiativer og administrerer og behandler oppgaver og lover de statlige myndighetene delegerer dem. Som politisk organ jobber Samediggi med spørsmål de anser som spesielt relevante for samefolket.
I likhet med mange andre urfolk har samene i Norge gjennomlidd en fortid preget av diskriminering, spesielt hva angår religion og språk. Deres tradisjonelle animistiske og sjamanistiske levesett ble på 1800-tallet byttet ut med kristendom, og de tradisjonelle trommene er i dag bare å finne på museum. Fra slutten av 1800-tallet bestemtes det i utdanningslover at all undervisning skulle være på norsk, en politikk som forble gjeldende frem til andre verdenskrig.
Dagens situasjon er sterkt forbedret, men langt fra ideell. Ifølge en ny undersøkelse opplever samene ti ganger så mye diskriminering som etniske nordmenn. I tillegg er språket deres alvorlig truet. UNESCO har klassifisert tre av de samiske dialektene som snakkes eller har blitt snakket i Norge som utryddede, to som alvorlig utrydningstruede, og de siste to som utrydningstruede
Landrettighetsspørsmålet er også presserende. Norge var det første landet som lovfestet beskyttelse av landrettigheter i henhold til ILO-konvensjon 169 om urfolk og stammefolk i uavhengige stater i 1990. De tolket imidlertid frasen ”eierskap og besittelse” innsnevrende, og konkluderte at “en beskyttet bruksrett” også dekkes av frasen. Som et resultat av økt mobilisering tilkjente den kontroversielle Finmarksloven fra 2005 samene og befolkningen i Finmark rettigheter til landet og vannet i fylket da rundt 95 % (cirka 46,000 kvadratkilometer) av fylkets areal ble overdratt til dets innbyggere.
Samene i Finland
Samene ble anerkjent som urfolk i den finske grunnloven i 1995. De har dermed rett til å beholde og utvikle sitt språk og sin kultur, så vel som sine tradisjonelle måter å livnære seg på. Siden 1996 har samene hatt grunnlovsfestet selvstyre hva angår eget språk og kultur i deres hjemtrakter. Ifølge finsk lov har samene rett på offentlige tjenester på eget språk. Av de rundt 9.000 samene som lever i Finland, bor mer enn 60 prosent utenfor sine hjemsteder, noe som medfører spesielle behov for undervisning, tjenester og kommunikasjon på samisk.
Som i Norge er landrettigheter og språkspørsmål de største sakene for samene i dagens Finland. Det er ikke mange nok tjenester som tilbys på finsk, og selv de som faktisk tilbys er utilstrekkelige.
Samene i Finland har heller ikke sikre landrettigheter, siden 90 prosent av finske sameland tilhører myndighetene. Finland har ikke ratifisert ILO-konvensjon 169, noe som vanskeliggjør håndteringen av landrettighetsspørsmålene. Ifølge Martin Scheinin, professor ved Åbo-akademiet i Turku, Finland, er sameness livsstil truet av de konkurrerende landinteressene. Hvis myndighetene bestemmer seg for å felle skog i reindriftsområdene, vil det ødelegge beitemarkene.
Europarådet kritiserte i 2011 Finland for mangelfull håndtering av samesaken og andre moritetsspørsmål. De foreslo en del tiltak Finland kunne gjennomføre, i første rekke ratifiseringen av ILO-konvensjonen. Blant de andre forslagene er en samiskspråklig avis og at samene bør være bedre representert ved politisk beslutningstagning.
Samene selv frykter å assimileres inn i den finske befolkningen. Dette vil påvirke deres tradisjonelle levesett, eksempelvis reindrift. Samene behandles ofte utelukkende som en språklig minoritet og ikke som et eget folk. Johanna Suurpää, tidligere finsk ombudsmann for minoriteter, har uttalt at myndighetene ikke praktiserer enn villet assimileringspolitikk. Samene er ikke de eneste som driver med reindrift i Nord-Finland, og derfor fins det “ingen enkle løsninger som vil være rettferdige for alle parter,” sier Suurpää, som legger til at språkspørsmålet er i ferd med å utvikle seg til en krise.
En FN-rapport som så nærmere på menneskerettighetssituasjonen for samene i Sverige, Finland og Norge etterspør opprettelsen av sameparlamenter med flere finansielle midler, for slik å fremme og øke kunnskapen om urfolkene i Arktis, deres språk og deres kultur.
Kilder:
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7690898
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/tema/samepolitikk/samiske_sprak/fakta-om-samiske-sprak.html?id=633131
http://www.euractiv.com/culture/un-report-calls-sami-language-boost-news-501319
Joona, 2005, “The Political recognition and Ratification of ILO Convention No. 169 in Finland, with some comparison to Sweden and Norway”. Nordic Journal of Human Rights, Vol. 23 (3), pp 306-321
http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/Veiledninger_brosjyrer/2005/fakta-om-finnmarksloven.html?id=88240
http://www.samediggi.fi/index.php?option=com_content&;task=view&id=71&Itemid=104
http://yle.fi/alueet/lappi/2011/04/en_saamelaisten_maaoikeudet_kuntoon_2515355.html
http://ipsnews.net/news.asp?idnews=41887
