13.05.13 – Kidnapping, tortur og utpressing har blitt en lukrativ inntektskilde i den lovløse Sinai-ørkenen. FN, EU og menneskerettighetsorganisasjoner har rettet oppmerksomhet mot menneskehandelen, som har vært kjent siden 2009, men så å si ingenting har faktisk blitt gjort for å stoppe kriminaliteten. Sinai-ørkenen er på egyptisk territorium, men landet har bare nylig innrømmet at menneskehandel er et problem i dette området.
Middelhavet var lenge en av de viktigste portene til Europa, men bilaterale avtaler mellom Italia og Libya har gjort det mulig å avvise flyktninger og sende dem tilbake til Libya. Dette har ført til at betydelig færre flyktninger fra Afrikas horn krysser Middelhavet til Europa. Flyktningene har i stedet blitt tvunget til å ta landveien mot Israel, men den israelske regjeringens 24 mil lange barriere langs grensen til Egypt har satt en stopper for dette.
Flere av flyktningene utsettes for menneskehandel. Nesten alle ofrene som har blitt reddet forteller om alvorlig mangel på mat og vann og mishandling, blant annet voldtekter og andre former for seksuell vold, smeltet plast som dryppes på huden og elektriske støt. Mange blir holdt i kjellerlokaler under bakken med bind for øynene flere måneder i strekk, noen ganger over ett år. I noen tilfeller har fangene blitt tvunget til å torturere hverandre. Samtidig som torturen har stadig blitt grovere har løsepengene som kreves økt til over 300.000 kroner.
I rapporten Human trafficking in the Sinai, skrevet av blant annet professor Mirjam van Reisen og den svensk-eritreiske journalisten Meron Estefanos, foreslås et sterkt regionalt samarbeid for å stoppe menneskehandelen. Blant annet anbefaler rapporten at FN setter sammen en arbeidsgruppe der involverte stater tar en helhetlig tilnærming til flyktningkrisen på Afrikas horn. EU oppfordres å suspendere bilateral bistand til Eritrea på grunn av landets manglende respekt for menneskerettigheter, og i stedet støtte eritreiske flyktninger i Etiopia og Sudan.
Ifølge tall fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) flykter 3000 eritreere hver måned til nabolandene Etiopia og Sudan. Det er i løpet av turen til eller fra en av flyktningleirene at mange eritreere, som utgjør flertallet av ofrene, blir kidnappet. De prøver å komme seg til andre land i regionen eller Europa ved hjelp av menneskesmuglere, men i mange tilfeller blir flyktningene solgt mot deres vilje til andre smuglere og utsatt for kidnapping og menneskehandel.
Ifølge rapporten tjener høytstående eritreiske tjenestemenn angivelig store summer på handelen. Det har også vært mistanker om at lokale sikkerhetspersonell i flyktningleirene er involvert, og at de gir smuglerne informasjon. Sannsynligvis blir også lokale tjenestemenn bestukket langs veien når kidnapperne passerer med lasten sin. Suezkanalen er en av verdens best bevoktede passasjer, og å transportere 100 eritreere bakbundet på et lasteplan gjennom sperringer skjer ikke ubemerket, hvilket tyder på at lokale myndigheter får sin del av potten.
Det er helt uakseptabelt at EU gjennom disse avtalene, som for eksempel avvisningene av flyktninger i Middelhavet som ble gjennomført i perioden 2009-2011, bidrar til indirekte utvisninger til land som Eritrea når man tvinger flyktninger tilbake til Libya, sier professor Mirjam van Reisen fra European External Policy Advisors til den svenske avisen OmVärlden. Det var i denne perioden, da flere og flere flyktninger var på vei mot Israel, at strømmen av flyktninger gjennom Sinai-ørkenen økte. Samtidig tok menneskehandelen fart.
Selv om mange er klar over risikoen fortsetter eritreere å flykte fra landet rett i armene på menneskehandlere. Omtrent 4000 av de som har krysset Sinai-ørkenen siden 2006 antas å ha mistet livet.
