Den nylig publiserte rapporten indikerer store forskjeller mellom regioner.
Roma, 6. desember 2010: Til tross for at mer enn 350 millioner mennesker har blitt løftet ut av ekstrem fattigdom de siste ti årene, fortsetter global fattigdom å være hovedsakelig et ruralt fenomen.
I følge det internasjonale fondet for landbruksutvikling (IFAD) er 70 prosent av verdens 1.4 milliarder mennesker som lever i ekstrem fattigdom bosatt i rurale områder. I følge IFADs Rural Poverty Report 2011 har antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom i rurale områder i utviklingsland, dvs. mennesker som lever på mindre enn 1.25 dollar per dag, sunket fra 48 prosent til 34 prosent. De store fremskrittene i Øst-Asia, spesielt i Kina, forklarer mye av nedgangen.
Rapporten setter fokus på den urovekkende økningen i antall ekstremt fattige i rurale områder sør for Sahara, selv om prosentenandelen som lever på mindre enn 1.25 dollar per dag har sunket siden IFADs rapport i 2001. Rural fattigdom fortsetter å være et stort problem på det sørasiatiske subkontinent, som huser mer enn halvparten av verdens 1 milliard ekstremt fattige. Ustabile matpriser, klimaendringer og forringelse av naturressurser vil komplisere forholdene for verdens fattige ytterligere i følge rapporten. Til tross for disse dystre faktaene, er det også grunn til optimisme. Rapporten understreker tydelig fremgang i jordbruksmarkeder, noe som gir småskalabønder flere muligheter og effektiviserer produktiviteten. Det er en viktig forutsetning for å kunne brødfø verdens befolkning som vil nå 9 milliarder innen år 2050.
I følge rapporten er det behov for økt investering og økt fokus på landbruk i rurale områder. ”Det burde legges til grunn en ny strategi som fokuserer på å gjøre landbruket til småskalabønder bærekraftig og markets orientert”, slår rapporten fast. ”Tilnærming til småskalabønder og rurale entreprenører må endres. Deres innovasjon, dynamikk og harde arbeid er nøkkelen til velstand og matsikkerhet i tiårene fremover, de kan ikke kun betraktes som mottagere av bistand. Vi må bidra til å danne et miljø som gjør dem rustet til å takle utfordringer”, sa presidenten i IFAD Kanayo F. Nwanze.
Fremskritt på flere områder
I tillegg til den generelle reduksjonen av antall fattige i rurale områder i utviklingsland, peker rapporten også på tydelige fremskritt:
- Fattigdomsprosenten i rurale områder i utviklingsland har sunket fra 79 prosent til 61 prosent det siste tiåret.
- Det er betydelige fremskritt i rurale områder i Øst-Asia, først og fremst Kina hvor andelen fattige har sunket med 2/3 det siste tiåret, fra 365 millioner til 117 millioner. Prosentandelen som lever i ekstrem fattigdom har sunket fra 44 prosent til 15 prosent.
- I Latin Amerika har prosentandelen som lever i ekstrem fattigdom i rurale områder blitt halvert og det er betydelig fremgang i Midtøsten og Nord-Afrika. I begge regioner er prosentandelen som lever i ekstrem fattigdom i rurale områder sunket dramatisk.
Utfordringer
Til tross for fremskrittene, viser rapporten klart at rural fattigdom fortsetter å være et utbredt fenomen i store deler av utviklingslandene, spesielt i land sør for Sahara og i Sør-Asia.
· 1/3 av verdens ekstremt fattige lever i land sør for Sahara, og antallet har økt fra 268 millioner til 306 millioner det siste tiåret. Selv om prosentandelen ekstremt fattige i rurale områder sank fra 65 prosent til 62 prosent, er prosentandelen i denne regionen fortsatt den høyeste i verden.
· I Sør-Asia har prosentandelen ekstremt fattige sunket lite det siste tiåret. Sør-Asia har høyest antall rurale bosettinger i verden, omtrent 500 millioner mennesker. 4/5 av alle ekstremt fattige i Sør-Asia bor i rurale områder.
Rapporten setter også fokus på klimaendringer, da konsekvensene av klimaendringer vil gjøre jordbruksproduksjon vanskeligere, og utgjøre store utfordringer i bekjempelsen av rural fattigdom både regionalt og globalt. ”Mangel på investeringer, svak infrastruktur, inadekvat produksjon, dårlige finansielle tjenester, forringelse av naturressurser, og økt konkurranse om naturresursene gjør det vanskeligere for verdens småskalabønder å ta del i jordbruksmarkeder”, slår rapporten fast.
Muligheter for raskere fremgang
Rapporten peker på de store endringen som finner sted i jordbruksmarkedene. Antall urbane sentre har økt, det er større etterspørsel etter mat med høy kvalitet, og markedene er større og bedre organisert. Disse endringene kan gjøre det lettere for småskalabønder å ta del i jordbruksmarkedene og være viktig i bekjempelsen av rural fattigdom.
”Den verden rurale mennesker lever i er i rask endring, og bringer med seg en rekke nye muligheter”, sa Ed Heinemann, sjefen i gruppen som utarbeidet rapporten. ”For at denne gruppen mennesker skal takle utfordringene de møter og utnytte mulighetene de har fremfor seg, er det avgjørende at myndigheter og donorer iverksetter flere tiltak. De må øke investeringene, styrke infrastrukturen, bedre styringen og bedre levekårene i rurale områder”, sa Heinemann.
For å bekjempe rural fattigdom kreves det innsikt og forståelse omkring levekår og utfordringer denne gruppen stor ovenfor. Sykdom, forringelse av naturressursen, konsekvenser av klimaendringer, redusert tilgang på landområder og ustabile matpriser er noen av dem.
”De ekstremt høye matprisene for noen år siden var en oppvekker. Med en stadig økende global befolking og forflytninger fra rurale til urbane områder, kunne høye og ustabile matvarepriser blitt permanent”, sa Nwanze. ”Dersom småskalabønder er produktive, kommersielt fokuserte og har tette forbindelser med de moderne markeder, vil dette bidra til å løfte utviklingslandenes rurale fattige ut av fattigdom og de kan bli del av løsningen på den globale matvaresikkerhetens utfordringer”.
The Rural Poverty Report 2011 ble finansiert av Italia, Nederland, Sverige, Sveits og Arab Centre for the Studies of Arid Zones and Dry Lands.
