Tiårsplan for å bryte fattigdomssirkelen

0
109

Mer enn femti regjerings- og statsoverhoder forventes å delta under den fjerde FN-konferansen om de minst utviklede landene (LDC-IV) i Istanbul, Tyrkia, fra 9. til 13. mai. En ny avtale der man enes om nye støttemidler for verdens 48 minst utviklede land forventes å bli vedtatt.

Et FN-panel med eksperter estimerer at halvparten av verdens 48 LDC-land kan “uteksamineres” fra listen bygget på deres fattigdomstilstand innen 10 år dersom landene får bedre målrettet bistand, toll- og kvotefri adgang for eksport, og dersom de dobler landbruksproduksjonen og innrullering av barn i skolen.

Rapporten ble publisert i 2011 i forkant av LDC-konferansen som vil søke å fremme et tiårsprogram for matsikkerhet, anstendig arbeid, risikoreduksjon ved katastrofer, motstandsdyktighet ved klimaendringer og vekst i ren energi i LDC-land. ”Report of Eminent Persons 2011” fremhever at de minst utviklede landene kan bryte ut fra en flere tiårs lang fattigdomssirkel, avhengig av målrettet nasjonal handling og internasjonal støtte.

Panelet med eksperter ble ledet av Alpha Oumar Konaré, tidligere president i Mali, og James Wolfensohn, tidligere president i Verdensbanken, og inkluderte Kemal Dervis, som tidligere hadde tittel som administrator av FNs utviklingsprogram (UNDP).

Siden 1971 har FN anerkjent de minst utviklede landene (LDC-land) som det ”fattigste og svakeste segmentet” i det internasjonale samfunnet. Den nåværende listen av LDC-land inkluderer 48 land: 33 i Afrika, 14 i Asia og Stillehavet, og ett land i Latin-Amerika.

Å halvere antallet LDC-land regnes som et modig mål, gitt at det i alt har vært 51 land som har vært oppført på listen siden den ble laget av FN i 1970, og bare tre av disse har blitt strøket av listen siden den gang. De ”uteksaminerte” landene er Botswana i 1994, Kapp Verde i 2007, og Maldivene tidligere i år (2011).

LDC-statusen gir de 48 landene retten til internasjonale støttemidler slik som handlespreferanser, utviklingsfinansiering, gjeldsslette, teknisk assistanse og andre former for støtte. LDC-statusen gis til land med lav inntekt, lav humankapital og høy økonomisk sårbarhet.

– De minst utviklede landene utgjør den neste store globale utfordringen, skriver Cheick Sisi Diarra, FNs høyrepresentant for de minst utviklede landene, kystløse land og små LDC-øystater i en kommentar om konferansen.

– Å se LDC-landene bryte ut fra utviklingsstagnasjon er en humanitær utfordring som er i vår alles interesse. Det kan bidra til å forhindre globale trusler som forårsakes av regional ustabilitet, ekstremistisk vold, kriminalitet over landegrenser og smittsomme sykdommer, skriver Diarra.

LDC-statusen gis til land som har en befolkning på mindre enn 75 millioner, og som har:

  • En gjennomsnittsinntekt på mindre enn 745 dollar per person per år.
  • Svak humankapital, målt gjennom indikatorer for ernæring, barnedødelighet blant barn under fem år, innrullering i barn i skoleverket på et senere stadium enn grunnskolen, og analfabetisme blant voksne.
  • Høy økonomisk sårbarhet målt gjennom befolkningsstørrelse, avsidesliggende beboelse, og mangfold i vareeksport, samt flere andre økonomiske faktorer.