Trekkfugler: til månen og tilbake i løpet av et helt liv

Hvert år flyr verdensmesterne av alle trekkfugler, rødnebbternene, 70.000 kilometer. De er vårens budbringere i Arktis, men om høsten flyr de mer enn ti tusen kilometer for å nyte sommeren på den sørlige halvkule i Antarktis.

I en rødnebbterns levetid (opptil 30 år) tilbakelegger fuglen en avstand som tilsvarer å fly til månen og tilbake.

Verdens dag for trekkfugler blir markert to ganger i året; den andre lørdagen i mai og den andre lørdagen i oktober. I 2023 er dette 13. mai og 14. oktober. Kanskje er det på sin plass at trekkfuglene feires to ganger i året, da de per definisjon er de mest internasjonale av alle arter.

Den islandske fotografen Daníel Bergmann nyter trekkfuglenes ankomst om våren. Dette er ikke rart, da fotografering av fugler ville vært mye fattigere uten dem. De utgjør et flertall av fuglene som hekker på Island.

SNOWYOWL-UN-BIRD
Snøugla lever i Arktis. Foto: Daníel Bergmann.

Store områder i fare

I år er temaet for verdens dag for trekkfugler vann og dets betydning for trekkfugler. Dette er et problem som Bergmann og andre medlemmer av Fuglavernd er bekymret for, ikke minst lokalt.

«Den største endringen i habitatet er planer om massiv skogplanting,» sier Bergmann. Han viser til planer om å plante hundretusenvis av trær for å erstatte noen av de store tomme områdene som øya er kjent for. Intensjonene er gode: la trærne ta opp CO2 fra atmosfæren og frigjøre oksygen i bytte. Dette reduserer imidlertid habitatet til gjess og våtmarkene der vadefugler trives.

HAFORN-UN-BIRD
Mindre enn halvparten av islandske fugler er ikke trekkende, som havørnen. Foto: Daníel Bergmann.

«Vi tror at vårt ansvar er stort siden Island huser halvparten av verdens småspover og en tredjedel av den gyldne ploveren. Nå er intensjonen å radikalt og raskt endre miljøet som disse fuglene har kjent i århundrer. Dette og massive planer om å bygge vindmøller er temaene vi følger tett lokalt.

Island: bensinstasjon for tusenvis av fugler

Bergmann påpeker at Island fungerer som et stoppested og en «bensinstasjon» for tusenvis av fugler. Dette gjelder ikke minst gjess på vei fra Europa til Nord-Amerika.

GODWITS-UN-BIRD
Lappspova hekker i nordlige klima om sommeren og vandrer sørover om vinteren. Foto: Daníel Bergmann.

De aller fleste trekkfugler er avhengige av akvatiske økosystemer i løpet av livssyklusen. Innlandet og kystnære våtmarker, elver, innsjøer, bekker, myrer og dammer er alle avgjørende for fôring. Det er også essensielt for drikking eller hekking, og som steder å hvile og fylle drivstoff under lange reiser.

Dessverre blir akvatiske økosystemer stadig mer truet rundt om i verden. Det blir også trekkfuglene som er avhengige av dem. Den økende menneskelige etterspørselen etter vann, samt forurensning og klimaendringer har en direkte innvirkning på tilgjengeligheten av rent vann og bevaringsstatusen til mange trekkfugler.

 

Aktuelt

Generalsekretærens uttalelse om COVID-19