Våtmarker: jordens nyrer

0
339
Lille Vildmose-Danmark-høymyren
Lille Vildmose, Danmark, er den største høymyren i Europa. Foto: Convention on Wetlands

Den 2. februar er den internasjonale våtmarksdagen. De dekker bare rundt 6 prosent av jordens landoverflate, men 40 prosent av alle plante- og dyrearter lever eller hekker i våtmarker. I de nordiske landene er andelen våtmarker betydelig høyere.

Rundt 35 % av verdens våtmarker har forsvunnet de siste 50 årene, og våtmarkene forsvinner tre ganger raskere enn skog. Forbindelsen mellom landet og våtmarkene utgjør overgangssoner der vannstrømmen, kretsløpet av næringsstoffer og solens energi møtes for å produsere et unikt økosystem preget av hydrologi, jordsmonn og vegetasjon.

En bred definisjon av våtmark omfatter alle innsjøer og elver, underjordiske akvifer, sumper og myrer, våte gressletter, torvmarker, oaser, elvemunninger, deltaer og tidevannsflater, mangrover og andre kystområder, korallrev og alle menneskeskapte steder som fiskedammer, rismarker, reservoarer og saltpanner.

En tredjedel av våtmarkene tapt

Våtmarker lagrer over 30 prosent av alt landbasert karbon. Dette er karbon som ellers ville bidratt til global oppvarming. De absorberer karbondioksid for å redusere global oppvarming og redusere forurensning, og har derfor ofte blitt referert til som «jordens nyrer». Torvområder alene lagrer dobbelt så mye karbon som all verdens skoger til sammen. Men når de blir drenert og ødelagt, slipper våtmarkene ut enorme mengder karbon.

Bare de siste 50 årene har mer enn en tredjedel av alle våtmarker i verden gått tapt – i stor grad på grunn av utvidelse av jordbruk og bosetting, men også på grunn av forurensning, overfiske, invasive arter og klimaendringer. I noen områder av verden er nedgangen av våtmarker enda høyere, eksempelvis har mer enn 90 % av våtmarksområdene i Danmark forsvunnet i perioden 1900–1990, og i Sverige har mer enn 65 % av naturlig forekommende våtmarker gått tapt.

Det er flere områder klassifisert som våtmarker i Nord-Europa enn i mange andre kontinenter. Torvmarker forekommer i nesten hele Europa, med en konsentrasjon i nordvestlige, nordiske og østeuropeiske land, som dekker et område på rundt 350.000 km2. I Finland og Sverige er omtrent 25 % av landarealet våtmarker.

Lappland-Sweden
Lappland, Sverige. Foto: Convention on Wetlands

Alle våtmarker gror igjen

Matti Ermold, spesialist ved Naturvårdsverket, bekrefter at Sverige og Norden er blant landene med flest våtmarker målt i totalareal i tillegg til Russland, Nord-Amerika, og land som Kina, India, Bangladesh og noen Afrikanske land slik som Tanzania. I Norden ble det dannet store våtmarker etter siste istid, for litt over 10 000 år siden.

«Det fuktige klimaet og de lave temperaturene førte til at døde plantedeler ikke ble brutt ned og dermed kunne samle seg, noe som betyr at vi kan ha torvmarker som består av et 10 meter tykt lag med torv, hvor torven er døde plantedeler», sier Ermold.

Alle våtmarker vokser tilbake over tid i overgangen mellom en naturtilstand og en annen. Dette skjer naturlig over lang tid, vanligvis over flere hundre eller tusenvis av år. Over tid kan for eksempel innsjøer gro igjen og danne våtmarker, som igjen gror igjen og blir til skog. Forutsetningen er at prosessen ikke forstyrres. Den menneskelige påvirkningen har delvis fremskyndet suksesjonsprosessene, som ellers ville tatt veldig lang tid. Graving, senking av innsjøer, utretting av vassdrag, klimaendringer, nitrogenavsetning og utnyttelse har ført til at våtmarker har mistet opprinnelig vannstand og variasjon i vanntilgjengelighet gjennom året.

«Forstyrrelser som blant annet brann, flom eller storm har ført til at prosessen noen ganger forsinkes eller «nullstilles». Noen av våtmarkene vi har i dag i Norden var en gang innsjøer, påpeker Matti Ermold.

Wetland-Sweden
En restaurering gjort for å tette en grøft og dermed stoppe dreneringen. Foto: Matti Ermold, Naturvårdsverket

Gjenskaping er en prioritet

At alle land er forpliktet til å beskytte og gjenopprette våtmarker innen 2030 er et av målene bak bærekraftsmål 6; å sikre tilgang til vann og sanitær for alle. Matti Ermold understreker at forståelsen for våtmarkenes funksjon og fordeler nylig har økt. Flere land har sett behovet for å gjenskape våtmarker for å takle flere klima- og miljøutfordringer samtidig.

«Det er sannsynlig at vi vil gjenskape flere våtmarker i fremtiden for å redusere klimagassutslipp, tilpasse oss flom og tørke og rense vannet for ulike stoffer. Klimaendringene som skaper endringer i temperatur og nedbør vil påvirke våtmarkene mye i fremtiden fordi våtmarkene er svært avhengige av sin fungerende vannsyklus (hydrologi)», påpeker han.

Wetland-Sweden-Climate
Våtland i Sverige. Foto: Embla Munk Rynkebjerg/Unsplash

Den internasjonalle våtmarksdagen feires offisielt 2. februar for å øke bevisstheten om våtmarker. Denne dagen markerer også årsdagen for våtmarkskonvensjonen, som ble vedtatt internasjonalt i 1971.