Da FNs generalsekretær Ban Ki-moon uttalte at «verden er overbevæpnet og at fred er underfinansiert» overdrev han sannelig ikke. Samtidig med at vi markerer 100 års-jubileet for 1. verdenskrig og en av de verste økonomiske krisene utspiller seg foran våre øyne ser vi at det militære forbruket utgjør en stor del av statsbudsjettene verden over. Dette kan knapt sies å bidra til fredsarbeid.
På verdensbasis går over kr. 28 milliarder til militært forbruk – hver eneste dag. FNs fredsbevaringsbudsjett er på litt over enn kr. 47 milliarder. Med andre ord tilsvarer 40 timer med militærutgifter hele fredsbevaringsbudsjettet for ett år.
Selvsagt er fredsbevaring ikke den eneste delen av FNs fredsskapende innsats, aktiviteter som institusjonsbygging og diplomati bør ikke overses. Men generalsekretærens ord høres mer ut som en underdrivelse.
«Nivået på militærutgifter er vanskelig å forklare, etter å ha tilbakelagt Den kalde krigen og mens vi befinner oss i en global finanskrise», skrev Ban Ki-moon i en nylig kronikk. «Økonomer ville kalt dette en ‘alternativkostnad’. Jeg kaller det tap av muligheter. Budsjettene for kjernevåpen er spesielt modne for store kutt».
Det er mange nedrustningsprosesser som er pågående i FN. I mai begynner FN-konferansen om nedrustning i Genève. Den forbedrende komiteen for Gjennomgangskonferansen i 2015 om traktaten om ikke-spredning av kjernevåpen har allerede startet sine møter.
I følge FNs representant for nedrustning Angela Kane kommer møtet «på et kritisk tidspunkt i forhold til implementeringen av handlingsplanen som ble lansert under Gjennomgangskonferansen i 2010». Gitt den vanskelige situasjonen mellom USA og Russland kan det imidlertid være en utfordring å generere resultater.
Men nedrustningssituasjonen i FN er ikke bare preget av tungsinn. Fjorårets Våpenhandelsavtale (Arms Trade Treaty) gir grunn til optimisme. På Den globale aksjonsdagen for militært forbruk 14. april sa den fungerende direktøren på FN-kontoret i Genève Michael Møller at FN-pakten gir stater rett til å avgjøre størrelsen på deres militære forbruk. Men samtidig sier pakten også at medlemsstatene bør promotere internasjonal fred og sikkerhet «med minst mulig spill av menneskelig arbeidskraft og økonomiske ressurser til rustninger».
«For FN innebærer Våpenhandelsavtalen et håp om en nedgang i konflikt og bevæpnet vold, forhold som berører millioner av sivile hvert år. Den kan forsterke FNs mandater i fredsskapende arbeid, fredsbevarende arbeid og post-konflikt fredsbygging, i tillegg til å promotere millenniumsmålene», sa Møller i anledning dagen. Han trakk også frem et slående faktum: Kun 7 % av det som årlig går til militærutgifter ville vært nok til å oppfylle alle millenniumsmålene.
Tall fra Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) viser at det globale militærforbruket i 2013 var på kr. 10.2 billioner. Dette var en nedgang på 1,9 % fra 2012, som hovedsakelig skyldes en reduksjon i USAs militærutgifter post-Irak/Afghanistan og ombudsjettering etter finanskrisen.
At militærutgiftene er på et slikt nivå er svært beklagelig, ikke minst fordi summene rager så høyt over det som brukes på utvikling: Bevæpnet konflikt i Afrika i perioden 1990 – 2007 anslås å ha kostet kr. 1.77 billioner. Dette tilsvarer all bistanden til kontinentet. I en uttalelse gir Møller eksempler på noen oppsiktsvekkende regnestykker: Kostnaden av å vedlikeholde verdens kjernevåpenarsenal i ett minutt kunne vært nok til 427 tonn med mat. Kostnaden av én tank tilsvarer to millioner myggnett. Et kampfly tilsvarer 4 600 klasserom og i stedet for å bygge et krigsskip kunne en bygget 38 00 vannposter.
Er det en overdrivelse å si at nedrustning lønner seg?
For videre lesning:
UNRICs oversiktsartikkel om nedrustning: http://www.unric.org/en/unric-library/29029
Hjemmesiden til FN-kontoret for nedrustning (UNODA): http://www.un.org/disarmament/
