Alle har rett til å lære på sitt eget språk

40% av verdens befolkning har ikke tilgang til utdanning på et språk de snakker eller forstår. UNESCO, organisasjonen for utdanning, vitenskap og kultur, feirer den internasjonale morsmålsdagen 21. februar.

UNESCO mener at alle har rett til å lære på sitt eget språk, og at det er et viktig virkemiddel for å forbedre læring, læringsutbytte og sosioemosjonell utvikling. Organisasjonen oppmuntrer til og fremmer flerspråklig opplæring basert på morsmål.

Den internasjonale morsmålsdagen 2023 fokuserer på temaet ‘flerspråklig utdanning – en nødvendighet for å transformere utdanning’.

Flerspråklig opplæring basert på morsmål legger til rette for tilgang til og inkludering i læring for befolkningsgrupper som snakker minoritetsspråk og urfolksspråk.

Book-language-twins-Nordic
En mor leser en bok for sine to barn. Foto: Yadid Levy/norden.org

Det er økende bevissthet om at språk spiller en viktig rolle for utvikling, sikring av kulturelt mangfold og interkulturell dialog. Det er også viktig for å oppnå kvalitetsutdanning for alle. Videre spiller det en sentral rolle i å bygge inkluderende kunnskapssamfunn og bevare kulturarv.

Flerspråklighet – ulikhet i prestasjon?

Internasjonalisering har gjort at det finnes flere språk i samme land enn tidligere, også i Norden. Videre har det ført til økt mangfold i bakgrunner og synspunkter. En økende internasjonalisert befolkning er tydelig i utdanningssytemer, og i noen grad i læringsutbytte. Derfor er det viktig å støtte ressursene til utdanningssystemer for å møte tospråklige eller flerspråklige elever sine behov.

Noen studier tyder på at forskjeller i intellektuelle prestasjoner kan avhenge av hvor mange språk en person mestrer. Eksempelvis viser noe forskning at tospråklige personer er i bedre stand til å fokusere sin oppmerksomhet enn enspråklige. Forskning har også sett på utviklingen av hukommelsesproblemer, og noen observasjoner viser at at tospråklige kan ha mer hjernekapasitet enn enspråklige.

Nordens språkpolitikk

Til tross for at de nordiske landene har mye til felles, har de hatt en ulik historisk utvikling når det gjelder språk- og språkpolitikk.

Finland er et konstitusjonelt tospråklig land med sin første språklov fra 1922. Det har imidlertid vært diskusjoner om status for begge de offisielle språkene, svensk og finsk, blant annet når det gjelder deres posisjon i administrasjon og utdanning.

Sweden-citizens-Stockholm-Language
Innbyggere i Stockholm, Sverige. Foto: Yadid Levy/norden.org

Danmark har ingen språklov. Grønland har grønlandsk som sitt eneste offisielle språk. Sverige vedtok sin første språklov som etablerer svensk som offisielt språk i 2009, mens Island vedtok en ny lov som definerer det islandske språket i 2011.

Norsk er det nasjonale hovedspråket i Norge. Bokmål og nynorsk er de to norske skriftspråkene, som er likeverdige. I offentlige organer er bokmål og nynorsk sidestilte skriftspråk, men bokmål blir brukt av rundt 90 prosent av dem som skriver norsk i Norge. Det samiske språket er urfolksspråket i Norge. Samisk og norsk har formelt status som likeverdige språk.

Endringer i språkpolitikken ser ut til å påvirkes av internasjonalisering og mobilitet over landegrensene. På den ene siden kan det blant annet bringe nordisk kultur og språklige trender tettere sammen. På den andre siden kan det være en utfordring til et rettferdig utdanningssystem. Det kan blant annet gjøre det vanskeligere å opprettholde et høyt læringsutbytte, og å sørge for at minoritetsspråkenes har tilgang til kvalitetsutdanning.

Aktuelt

Generalsekretærens uttalelse om COVID-19