Ikke overraskende levde de nordiske lederne opp til sine lands rykte om å være forkjempere for utviklingsbistand og likestilling mellom kjønnene. Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt overrasket likevel publikum da han benyttet seg av et uvanlig eksempel i sin advarsel mot proteksjonisme som et verktøy for å styrke utvikling. «La meg illustrere med et slående eksempel» sa Reinfeldt før han fortsatte: «Ifølge verdens handelorganisasjon betaler konsumenter og stater i rike land 350 milliarder amerikanske dollar hvert år i støtte til landbruket, disse pengene utgjør en sum stor nok til å fly alle deres 41 millioner melkekyr på første klasse rundt jorden.»
Selv om eksemplene ikke alltid var like fantasifulle, påpekte alle talsmennene for de nordiske landene viktigheten av å inkludere bærekraftig utvikling og likestilling mellom kjønnene i utviklingsplanene post-2015.
Reinfeldt påpekte at 1 milliard kvinner årlig er offer for seksuell eller fysisk vold, og at 800 millioner dør grunnet komplikasjoner ved graviditet eller fødsler.
«Det er vår tro at vi ved å sikre likestilling mellom kjønnene også kan forbedre et lands produktivitet, økonomi og rettsprinsipper.» sa Reinfeldt.
Ib Petersen, den permanente utsendingen for Danmark, påpekte at Danmark i likhet med Sverige og Norge, er et av 5 land som har nådd målet om å bruke 0.7% av bruttonasjonalinntekten (BNI) på bistand. «Danmark er forpliktet til å ta sin del av ansvaret. I 2012 bidro Danmark 0.83% av BNI til bistand, og har opprettholdt målet om å bidra 0.7% av BNI siden 1978.» sa Petersen.
Norges utenriksminister Espen Barth Eide forklarte generalforsamlingen at de nordiske landene ikke ser på klimaendringene som en akademisk teori, men som en realitet vi lever med i hverdagen: «Hvor jeg bor kan vi se global oppvarming på nært hold. Etterhvert som polisen smelter blir vi minnet på vårt felles ansvar for å redde planetens klima. I dag åpnes det arktiske hav opp for menneskelig aktivitet som for kun et par år siden var vanskelig å forestille seg.»
Den finske utenriksministeren Erkki Tuomioja benyttet seg av dramatisk ordbruk for å beskrive alvorligheten i tema. «Stilt overfor klimaendringer på fremmarsj og det økende tapet av biologisk mangfold, har vi muligens kun et par tiår på oss til å nå økologisk, sosial og økonomisk bærekraftighet» sa han.
I den senere tid har det vært diskusjoner vedrørende de nordiske landenes rolle i FN, spesielt etter tilbakeslagene landene har hatt de siste årene i søknader på nøkkelstillinger i FN. Dette temaet ble diskutert ved et seminar kalt: «Står de nordiske verdiene på spill i FN?» ved Hanaholmen kultursenter i Finland.
«Antallet nøkkelspillere har økt parallelt med styrken til globale aktører i sør…det er klart at konkurranse innad i FN har økt kraftig» la Tuomioja til i sin åpningstale under seminaret. «Påvirkning vil kreve konsentrert og systematisk innsats. Jeg tror det er på tide for de nordiske landene å trappe opp vårt samarbeid og fokusere våre aktiviteter på felles mål.»
I en uttalelse utgitt i anledning seminaret, fremhevet de nordiske FN-sambandene viktigheten av ikke å erstatte nordisk samarbeid med samarbeid på EU nivå. Nordisk samarbeid bør fortsette og utvikles videre.
De nordiske FN-sambandene mener at nordisk samarbeid er viktig fordi det vil sende klare signaler til FN. «Samarbeid i FN signaliserer at de nordiske landene er klare for å ta ansvar. Dette er spesielt viktig for Norge og Island som ikke er EU medlemmer», uttalte FN-sambandene.
I generalforsamlingen argumenterte de nordiske landene for å reformere FN, men fokuserte også på viktigheten av FN som en global aktør.
«FN utgjør en forskjell i menneskers liv hver dag over hele verden, ved å hjelpe flyktninger, tilby humanitær assistanse og ved å redde livet til flere barn,» sa Gunnar Bragi Sveinsson, Islands utenriksminister.
