En ny avtale fra Nice vil endre kursen for havets fremtid

FNs tredje havkonferanse (UNOC3) avsluttet med at mer enn 170 land har vedtok en erklæring hvor de har forplikter seg til hastetiltak for å bevare havet og sikre bærekraftig bruk av marine ressurser.

Den politiske erklæringen «Vårt hav, vår fremtid: forent for hastetiltak», etterlyser konkrete tiltak for å utvide marine verneområder, redusere utslipp fra sjøtransport, bekjempe forurensning og mobilisere finansiering til sårbare kyst- og øystater. Avtalen kommer i kjølevannet av at arktisk drukner i plast, bunntråling øker og en FN kom med en uttalelse om at havet dør.

Erklæringen (som kom sammen med en rekke ambisiøse, frivillige forpliktelser fra stater og andre aktører) utgjør Nice-handlingsplanen for havet. Dette markerer avslutningen på en fem dager lang konferansen som har tydelig løftet frem internasjonalt miljøsamarbeid.

«Løftene som ble gitt denne uken må gjennomføres konsekvent, følges opp og trappes opp», sa Li Junhua. Han er FNs visegeneralsekretær for økonomiske og sosiale saker. I år har han fått rollen som generalsekretæren for denne konferansen.

Mange land har undertegnet viktige frivillige forpliktelser i løpet av konferansen:

  • EU-kommisjonen kunngjorde en investering på 1 milliard euro. Disse pengene skal gå til å bevare viktige deler av havet, samt videre forskning på måter å fiske bærekraftig på.
  • Fransk Polynesia lovet å opprette verdens største marine verneområde. Denne skal dekke hele landets eksklusive økonomiske sone, som er omtrent 5 millioner kvadratkilometer.
  • 37 land – ledet av Panama og Canada – lanserte High Ambition Coalition for a Quiet Ocean. Dette er det første politiske initiativet på høyt nivå som tar sikte på å bekjempe støyforurensning i havet på globalt plan.
  • Spania forpliktet seg også til å opprette fem nye marine verneområder. Dette vil føre til at 25 % av landets havområder blir beskyttet.
FN-Havet
ca. 18 til 20 prosent av det globale plastavfallet havner i havet. Foto: Unsplash/Naja Bertolt Jensen

Mange Nordiske land – inkludert Norge – kom også med viktige forpliktelser. De kan du lese mer om her. Samt prøver de Nordiske landene å samarbeide med de Baltiske landene for å finne nye måter å fiske bærekraftig.

Traktaten om biologisk mangfold (BBNJ-avtalen)

19 land ratifiserte BBNJ-avtalen (om biologisk mangfold utenfor nasjonal jurisdiksjon) og 20 andre land signerte den. Dette vil si at det er totalt 136 land som har signert avtalen, i tillegg til de 50 landene som har ratifisert den. EU har også ratifisert BBNJ-avtalen. Likevel trengs fortsatt ti nye ratifiseringer av avtalen før den kan tre i kraft.

BBNJ-avtalen er et viktig juridisk verktøy for å beskytte marint liv og økosystemer i de to tredjedelene av havet som ligger utenfor nasjonal kontroll. Den ble først vedtatt i juni, 2023.

Om konferansen

Fra 9. til 13. juni 2025 deltok 55 stats- og regjeringssjefer, sammen med 15 000 deltakere fra sivilsamfunn, næringsliv og forskningsmiljøer, på FNs havkonferanse. Konferansen ble arrangert i fellesskap av regjeringene i Frankrike og Costa Rica.

Aktuelt