FN og klimaforandring

0
152

Mange FN-organer arbeider aktivt med ulike områder knyttet til klimautfordringene.

 

FNs Klimakonvensjon – UNFCCC (United Nations Framework Convention on Climate Changes)

På toppmøtet i Rio de Janeiro i 1992 signerte 154 land en internasjonal avtale, FNs Klimakonvensjon. Regjeringene som ratifiserte og signerte avtalen, ble bundet til et frivillig mål om å redusere konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren. Reduksjonene skulle hovedsakelig foretas av industriland. Konvensjonen trådte i kraft i 1994.

Konvensjonens mål er å etablere et rammeverk der land enes om å stabilisere drivhusgasskonsentrasjonene i atmosfæren og stoppe temperaturøkningen. I 1997 ble Kyotoprotokollen lagt inn i avtalen. Protokollen er i dag ratifisert av 184 land.

Partskonferansen (COP) er konvensjonens hovedorgan, og den øverste beslutningsmyndighet. Dette er en sammenslutning av alle landene som er parter i konvensjonen. COP møtes hvert år, med mindre partene bestemmer noe annet.

COP tjener også som Møtet mellom partene i Kyotoprotokollen (CMP), og Kyotoprotokollens hovedorgan. Dette er en sammenslutning av de partene i rammekonvensjonen som også har ratifisert Kyotoprotokollen. CMP møtes hvert år i løpet av den samme perioden som COP møtes.  

Konvensjonen har etablert to permanente underordnede organer: Det underordnede organet for vitenskaplig og teknologisk rådgivning (SBSTA), og Det underordnede organet for implementering (SBI). Disse organene har hvert sitt spesifiserte mandat, og tjener til å gi råd til COP og CMP. SBSTA og SBI møtes vanligvis samtidig, minst to ganger i året.

www.unfccc.org

 

FNs klimapanel – IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change)

FNs klimapanel er et vitenskapelig mellomstatlig organ, satt sammen av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP). FNs klimapanel ble etablert for å hjelpe beslutningstakere og andre som er interessert i klimaforandringer med å gi tilgang til objektiv informasjon om klimaforandringer.

FNs klimapanel utfører ikke selv forskning, de driver heller ikke overvåking av klimarelaterte databaser eller målinger. Deres rolle er å vurdere den nyeste vitenskapelige, tekniske og sosioøkonomiske litteraturen i verden, som er relevant for forståelsen av risikoen ved menneskeskapte klimaforandringer. Dette skal gjøres på grunnlag av en omfattende, objektiv og åpen holdning.

www.ipcc.ch/

 

FNs miljøprogram – UNEP (United Nations Environment Programme)

FNs miljøprogram er det FN-organet som er utpekt til å ha ansvar for miljøspørsmål på regionalt og globalt nivå. Deres mandat er å koordinere utviklingen av miljøpolitisk konsensus ved å holde det globale miljøet under oppsyn, og å rette regjeringers, og resten av det internasjonale samfunnet sin oppmerksomhet mot nye saker.

Organisasjonen arbeider for å lette overgangen til lavkarbonsamfunn, støtte

klimatiltak, øke forståelsen for forskningen på klimaforhold, og å vekke allmenn oppmerksomhet om denne globale utfordringen. Miljøprogrammet bidro til etableringen av FNs klimapanel på slutten av 80-tallet, og FNs miljøprogram støttet også forhandlingene om FNs Klimakonvensjon (UNFCCC). FNs miljøprogram ser muligheter for å levere en grønn økonomi, og jobber for å utvikle og implementere dette.

www.unep.org 

 

Verdens meteorologiorganisasjon – WMO (World Meteorological Organization)

Gjennom sine medlemmers nettverk av nasjonale meteorologiske og hydrologiske tjenester, spiller WMO en viktig rolle i å observere vær og klima, i å forstå klimaprosessene, og i utviklingen av presis og brukerrettet informasjon og prediksjoner. De tilbyr sektorspesifikke tjenester, og gir råd, redskaper og ekspertise som brukes for å utvikle tilpasningsstrategier og å ta avgjørelser.

Verdens meteorologiorganisasjon er FNs systemets fremste stemme i saker som angår tilstanden og oppførselen til jordens atmosfære, og atmosfærens interaksjon med havene, klimaet og vannressursene. WMO har en ledende rolle i koordinasjonen av internasjonale klimasaker.

WMOs tiltak har betydelig forbedret forståelsen av det komplekse klimasystemet. Blant annet gjennom å identifisere og analysere viktige klimatiske fenomen, som økningen av drivhusgasser og den beslektede globale oppvarmingen, ustabilitet i klimatiske forhold, naturkatastrofer, luft- og vannforurensing, nedbryting av ozonlaget, syreregn, og ved å rette verdens oppmerksomhet mot dagens status, og potensielle farer. 

http://wmo.int

 

Verdensbanken – The World Bank

Verdensbanken arbeider for å finansiere investeringer som kan hjelpe utviklingsland til å oppnå en bærekraftig økonomi og strategier for å tilpasse seg klimaforandringer.

Mulitilaterale utviklingsbanker (MBDer) har på bakgrunn av kunnskaper og strategier fra FNs rammekonvensjon om klimaendringer, blant annet omhandlende den fremtidige finansielle finansieringsstrukturen for å bekjempe klimaendring, utviklet klimainvesteringsfond (CIF) som et midlertidig tiltak for å assistere utviklingsland med å styrke kunnskapsbasen lokalt.

http://web.worldbank.org


Det internasjonale pengefondet – IMF (International Monetary Fund)

I klimaspørsmål arbeider IMF nært med flere FN-kontorer og Verdensbanken. IMF fokuserer på å gi råd til medlemsland der klimaforandringer kan ha betydelig innvirkning på økonomisk og finansiell stabilitet. De forsøker også å fremme forståelsen rundt vanskelige fiskalpolitiske samarbeidsspørsmål som trolig vil oppstå i forhandlingene om en etterfølger til Kyotoprotokollen.

http://www.imf.org/external/np/exr/facts/enviro.htm


Verdens helseorganisasjon – WHO (World Health Organization)

WHO støtter medlemsland i å beskytte den allmenne helsen fra innvirkninger forårsaket av klimaforandringer, og utgjør helsesektorens stemme i FNs svar på den globale klimautfordringen. 

WHO er i ferd med å utvikle en global strategi for å beskytte folks helse i en tid med klimaforandringer. Dette arbeidet ledes av WHO og deres partnere i helsesektoren, og vil bli koordinert av FN og deres samarbeidspartnere.

http://www.who.int/globalchange/en/

FNs mat- og landbruksorganisasjon – FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations)

FAOs rolle er å hjelpe medlemslandene, spesielt utviklingsland som er sårbare for klimaforandringer, med å styrke sin kapasitet til å stå i mot de negative innvirkningene av klimaforandringene, og deres innvirkning på landbruket.

FAOs aktiviteter dekker alle landbrukssektorer som jordbruk, dyrehold, skogsbruk og fiske, så vel som tverrfaglige sektorer som bioenergi, biologisk mangfold og klimarisikohåndtering.

For å nyttegjøre seg synergieffekter, samarbeider FAO blant annet med sekretariatet, og underordnede organer av UNFCCC, IPCC og søsterorganisasjoner som WMO og UNEP i tekniske spørsmål. FAO er også involvert i feltarbeid der de samarbeider nært med myndigheter, organisasjoner som ikke er bundet til myndighetene (NGOer), bønder og privat sektor.

FAO bidrar til klimadebatten ved å vurdere de tilgjengelige vitenskaplige bevisene, ved å bidra i observerings- og overvåkingssystemer, ved å samle inn unike globale datasett, ved å promotere tilpasnings- og utslippsreduserende praksis, og ved å tilby et nøytralt forum for forhandlinger og tekniske diskusjoner om klimaforandring og landbruk.

www.fao.org

 

FNs industriutviklingsorganisasjon – UNIDO (United Nations Industrial Development Organization)

UNIDO er gitt et unikt mandat i FN-systemet for å støtte bærekraftig industrialisering ved å fokusere på områder som teknologioverføring, utvikling av småskalabedrifter, og å promotere teknologiutvikling, investeringer og miljøforvaltning i industrien.

UNIDO er talsmenn for behovet for teknisk assistanse på storskalanivå i overføring av ren energiteknologi og kunnskap. De erkjenner at industrien er sårbar overfor klimaforandringenes innvirkning, og er derfor opptatt av at det kreves en nøysom og systematisk vurdering av industriens sårbarhet overfor klimaforandringer.

http://www.unido.org/index.php?id=o71846


FNs utviklingsprogram – UNDP (United Nations Development Programme)

FNs utviklingsprogram har som mål å samkjøre menneskelig utvikling og forsøk på å kontrollere klimaendringer. Dette gjøres gjennom å fremme tiltak og igangsette tilpasningsaktiviteter som ikke senker men heller styrker de sosioøkonomiske prosessene i samfunnet.

UNDP hjelper til å mobilisere multilateral støtte i kampen mot klimaforandringer og fattigdom. De jobber for å sette de fattigste og mest sårbare sine behov i sentrum for forhandlingene, og for å sikre at utbyttet av handlingene når de som trenger det mest.

http://www.undp.org/climatechange/

   

FNs konferanse for handel og utvikling – UNCTAD (United Nations Conference on Trade and Development)

Hovedrollen til FNs konferanse for handel og utvikling i spørsmålet om klimaforandringer, er å hjelpe utviklingsland å håndtere konsekvensene klimaendringene har for handel og utvikling, og å hjelpe landene med å dra fordel av fremvoksende handels- og investeringsmuligheter. 

Som et av de første FN-organene igangsatte UNCTAD i 2007 et karbonnøytraliseringsprogram (Carbon Neutral Initiative), og var dermed det første FN-organet som svarte på Ban Ki-moon sin oppfordring om å gjøre FN mer miljøvennlig.

UNCTAD sitt klimaforandringsprogram fokuserer på handel og økonomiske aspekter av klimapolitikk, biodrivstoff og Kyotoprotokollens mekanisme for ren utvikling (CDM). Gjennom utveksling av informasjon, analytiske studier, ekspertmøter og arbeidsutvalg, styrer denne grenen av FN initiativer for å vurdere handel- og utviklingsimplikasjoner av klimapolitikk. De hjelper til med å promotere investering og å sikre utviklingsmål i utviklingsland i tråd med Kyotoprotokollens CDM. Grenen støtter regjeringer, bedrifter og NGOer med å vurdere potensialet for biodrivstoff i utviklingsland, og støtter opp rundt samkjøring av klimapolitikk og handelsregler.

http://www.unctad.org/Templates/StartPage.asp?intItemID=4342

   

Verdens matvareprogram – WFP (World Food Programme)

Verdens matvareprogram hjelper folk med å tilpasse seg og respondere til situasjoner som tørke, oversvømmelser, sykloner og tsunamier når som helst og hvor som helst. Antallet slike naturkatastrofer har blitt doblet i løpet av de siste ti årene.

Verdens matvareprogram lanserte en innovativ ”tørkeforsikringspolitikk” for Etiopia i 2006, for å beskytte de fattige mot ekstrem tørke. Hvis man får lengre perioder med nedbørsmengder under gjennomsnittelige nivåer vil tiltak overfor de mest sårbare tre i kraft for å sikre at disse menneskene ikke tømmer sine ressurslagre, for eksempel ved å selge kyr for å kjøpe korn.

http://www.wfp.org/

 

FNs avdeling for økonomiske og sosiale spørsmål – UNDESA (United Nations Department of Economic and Social Affairs)

UNDESA er en del av FN-sekretariatet og legger til rette for forhandlinger mellom medlemsland i mange flerstatlige organer som behandler klimaspørsmål.

De gir støtte til mellomstatlige organer og forhandlinger for å fremme en integrert tilnærming til FNs utviklingsagenda, og for å fornye fokuset på implementering av tiltak, hvorav klimatiltak i dag står øverst på agendaen.

http://www.un.org/esa/desa/climatechange/

 

FNs forørkningskonvensjon – UNCCD United Nations Convention to Combat Desertification                             

Spørsmålet om hvordan vi best kan takle problemet med forørkning var et viktig tema på FNs konferanse for miljø og utvikling (UNCED), som ble holdt i Rio de Janeiro i 1992. Konferansen støttet en ny, integrert tilnærming til problemet, og vektla handling for å fremme bærekraftig utvikling i lokalsamfunn. Konferansen ble også brukt til å oppfordre FNs generalforsamling til å etablere en mellomstatlig forhandlingskomité (INCD), for å utarbeide en konvensjon for å bekjempe forørkning, spesielt i Afrika, innen juni i 1994.

http://www.unccd.int/main.php

 

FNs informasjonsportal – UN Information Gateway

FNs informasjonsportal om klimaspørsmål binder sammen alle FN-systemets enheter som er aktive i saker som omhandler klima, og samarbeider med Det internasjonale instituttet for bærekraftig utvikling (IISD). Portalen vil oppgraderes til å inneholde en søkbar database der man kan finne informasjon om alle FN-systemets aktiviteter knyttet til klimaspørsmål.

www.un.org/climatechange

 

Hele FN-rapporten –“Acting on Climate Change, Delivering as One”:

http://www.un.org/climatechange/pdfs/Acting%20on%20Climate%20Change.pdf