FORENTE NASJONER
13. oktober
Største, mest dødelige, mest grusomme noen gang. Disse ordene brukes hyppig i massemediene og beskriver jordskjelv, flom, orkaner, skogbranner, tapte liv og ødelagte hjem. Det er sannsynlig at disse ordene også vil prege nyhetsbilde i fremtiden. Vi er ikke bare vitne til endringer i klimaet men endringer i samfunnet. Mennesker er mer urbane en før. Dersom jordskjelv, flom eller storm ble betraktet som livstruende tidligere, er trusselen enda større i en urbanisert verden.
Mange av verdens byer ligger nær kysten, og er sårbare for storm, oversvømmelser og stigende havnivå. Over en milliard mennesker i Asia bor 100 kilometer fra havet, mens i Latin Amerika og Karibien bor 2/3 av befolkningen 200 kilometer fra havet. Mange mennesker bor i oversvømte områder og områder hvor jordskjelvfaren er stor. Noen bor i områder uten trær, som er utsatt for flom. Sjansen for katastrofer i disse områdene øker. Naturkatastrofer er ødeleggende for alle mennesker, men det er verdens fattigste som er mest sårbare.
Til tross for denne dystre sannheten, lærer vi å takle katastrofer. På internasjonal dag for reduksjon av omfanget av katastrofer ser vi hvilke tiltak lokal myndigheter og lokal samfunn iverksetter for å bygge mer bærekraftige byer og landsbyer.
I mai 2009 lanserte FNs internasjonale strategi for katastrofe redusering en global kampanje med tittelen ”Motstandsdyktige byer”. Kampanjen består av ti tiltak som skal bidra til mer motstandsdyktige byer. Mer enn 100 byer og 110 millioner mennesker deltok i kampanjen, blant dem Albay provinsen i Fillipinene, Hyogo distriktet i Japan, Bankok, Bonn, Mexico City og Mumbai. De ti tiltakene i kampanjen oppfordrer regjeringer til å sette av et budsjett som kun omfatter krisetiltak- både for fattige og rike- og investere mer penger i krisehåndtering, risikoanalyse, beskyttelse av økosystemet og ulike varslingssystemer. Byplanleggere må fokusere på hovedårsakene til den store risikoen for katastrofer i de urbane områder- dårlig styring, dårlig planlegging og manglende håndhevelse. Beslutningsprosesser burde være inkluderende og prinsippet om bærekraftig urbanisering må støttes og gjennomføres. Dette er av stor betydning, spesielt for slumbeboere og andre fattige.
Å redusere omfanget av katastrofer er et felles ansvar og avhenger av deltakeslse og investering fra alle sektorer i samfunnet.
På internasjonal dag for reduksjon av omfanget av katastrofer roser jeg de byer som iverksetter tiltak for å redusere omfanget av katastrofer. Til alle andre land stiller jeg spørsmålet: Er din by klar?
