På vei mot en ny fremtid
av Ban Ki-moon
Petionville Golf Club befinner seg på en åsside med utsikt over Port au Prince og havet. I disse dager er de en gang velstelte fairways hjem til nærmere 50 000 mennesker av de 1,2 millionene som ble fordrevet av jordskjelvet og trengt sammen i telt eller under presenninger, levert av FN eller andre hjelpeorganisasjoner.
Da jeg var på besøk der i forrige uke skinte solen. Det så ut som at livet gikk videre: barn lekte og mødre vasket klær i kar ute i det fri. Mange mennesker hadde satt opp forretninger og markeder hvor de solgte mat, trekull, frukt, sko og sjampo. I solskinnsvær er det lett å se livet midt blant ruinene som et tegn på håp. Men når regnet kommer forvandles den steile skråningen til farlig gjørme som bærer med seg ulike sykdommer. For de som er fanget i leiren kan håp virke langt borte.
I dag samles verdens ledere seg i FNs hovedkvarter i New York for en avgjørende donorkonferanse – et håndgripelig uttrykk for solidaritet med Haitis regjering og dets folk. President Rene Preval kaller det et «møte med historien», en pakt til å bygge det han kaller «et nytt Haiti» – et forvandlet Haiti. Dette er et oppdrag som handler om å tilby (og levere) håp.
I flere uker har eksperter vurdert behovene og kostnadene etter katastrofen den 12. januar. Samtidig har president Preval og hans regjering utarbeidet en strategisk nasjonal handlingsplan for å lede gjenoppbyggingen og utviklingen i landet. Det er på alle måter et visjonært dokument.
På reise rundt i den herjede hovedstaden med FNs spesialutsending, tidligere president Bill Clinton, pekte en Haitians toppoffiser ut det ødelagte nasjonalparlamentet og presidentpalasset. «Vi ønsker ikke å restaurere dem», sa han om de kollapsede landemerkene oppført i kolonialstil. Han snakket om å erstatte dem med noe helt nytt, noe moderne og mer egnet for Haitis ambisjoner for seg selv som et mer selvhjulpent utviklingsland, med et sant håp om en ny start og en velstående framtid.
Vår utfordring i New York er ikke å gjenoppbygge, men å «bygge tilbake bedre» – bokstavelig talt skape et nytt Haiti. Som en del av planen vil en ny midlertidig Haitiansk gjenoppbyggingskommisjon i løpet av de neste månedene kanalisere nesten 4 milliarder dollar ut til konkrete prosjekter og programmer. Over de neste ti årene er Haitis rekonstruksjonsbehov estimert til rundt 11,5 milliarder dollar.
Åpenbart må denne hjelpen bli godt brukt og godt koordinert. Den må sørge for fortsatt krisehjelp; mat, vann og sanitær hjelp – og husly, som haster mest i dette øyeblikk. Så langt har vi gitt 1 million mennesker telt og presenninger (om lag tre firedeler av de i nød) og vi vil dele ut 300 000 flere i løpet av de neste ukene. Vi har nå en rekke store områder rundt Port au Prince som vi kan relokalisere mennesker fra områder utsatt for flom når regnetiden begynner for alvor. Samtidig tar FN-misjonen alle forholdsregler for å opprettholde sikkerhet, og i særdeleshet sikre at kvinner og barn i leirene ikke blir utsatt for seksuelle vold.
Ettersom vi beveger oss fra nødhjelp til langsiktig gjenoppbygging, la oss anerkjenne at vi ikke kan akseptere å vende tilbake til den tidligere tilstanden i landet. Det vi ser for oss i dag er nasjonal fornyelse i stor skala, fra rot til gren – en omfattende og ambisiøs utøvelse i nasjonsbygging. I samarbeid med det internasjonale samfunnet forplikter Haitis ledere seg til en sosial kontrakt med sitt folk. Det betyr fullt ut demokratisk styresett, bygget på en god økonomisk og sosial politikk som bekjemper ekstrem fattigdom og inngrodde forskjeller i rikdom. Dette betyr også rettferdige og frie valg gjennomført med FNs hjelp, fortrinnsvis innen utgangen av året.
Denne sosiale kontrakten må bemyndigjøre kvinner – som ledere av husholdninger og forsørgere av deres familier, som grundere som utvikler egne bedrifter, som talspersoner for de sårbare og gi dem fulle rettigheter som beslutningstakere i utviklingen av demokratiske institusjoner og kommunale handlingsorganisasjoner. Den må tilby nye muligheter for økonomisk fremgang – og framfor alt tilby jobber. FNs «cash-for-work» program bør fungere som et forbilde. Til syvende og sist er det kun Haitiere som kan gjenoppbygge Haiti – som tidligere nevnt: «bygge tilbake bedre».
Haitis ledere er utmerket klar over at dette samarbeidet krever en forpliktelse til å ha et godt styresett, transparenthet og en gjensidig ansvarlighet mellom regjeringen og de styrte, mellom den offentlige og private sektoren og mellom Haiti og det internasjonale samfunnet. Det krever en ny og frisk tilnærming til langvarige problemer. Blant dem; framtiden til Haitis overbefolkede hovedstad. For at Haiti skal blomstre må sosial infrastruktur og økonomisk utvikling spres fra Port au Prince til regioner og byer over hele landet. Det er derfor Haitis nasjonale plan inneholder tilstrekkelig med tiltak for miljømessig gjenvinning, landreformer og nye investeringer i fiskeri og jordbruk.
I løpet av de kommende dagene vil verdens ledere komme sammen i solidaritet – en solidaritet, som skal måles i år når det første sjokket av katastrofen har lagt seg. Jeg er overbevist om at vi sammen kan føre Haiti på riktig vei mot en ny og svært annerledes framtid.
I arbeidet med å bygge den lovte morgendagen, begynner i dag i steder som Petionville-leiren – hovedsakelig ved å flytte titusener av mennesker til sikkerhet. Til slutt må vi tilby noe langt mindre håndgripelig, men langt mer vedvarende, nemlig håp. Og for Haiti begynner håpet i dag i New York.
Artikkelen er skrevet av FNs Generalsekretær.
