Av Kofi A. Annan
Fredsavtalen som ble signert 5. mai av den sudanske regjeringen og den største opprørsgruppen i Darfur gir verden en ny sjanse til å skape fred i regionen. Men vi må handle raskt for at denne muligheten ikke skal gå tapt.
Samtalene som førte frem til avtalen var lange og vanskelige. Mange mennesker skal ha anerkjennelse for å ha kommet frem til, om ikke annet, ihvertfall en delvis vellykket avtale. Likevel er ikke dette øyeblikket for gratulasjoner, eller for å hvile på sine laurbærblad. Darfur er fortsatt langt fra fred. Bare sist uke, da FNs humanitære utsending besøkte en flyktningeleir, utløstes kamper, og en tolk fra Den afrikanske unionen ble hakket til døde.
Det er mye som må gjøres, og ingen tid å miste. For det første har fortsatt ikke alle opprørsgruppene signert avtalen. Vi må alle gjøre det vi kan for å overbevise dem om å velge fred over konflikt. Hvis denne tragedien fortsetter vil historien dømme dem hardt.
For det andre må vi gjøre alt i vår makt for å forsikre at de som har signert avtalen faktisk implementerer denne, og at folket i Darfur overlever de neste månedene. De trenger beskyttelse og mat da de ikke kan livnære seg selv, ettersom de har blitt fordrevet fra sine hjem og gårder. Dette betyr også at hjelpearbeiderne må beskyttes.
Akkurat nå er det bare styrkene fra Den afrikanske unionen (AMIS) som i noen grad er i stand til å gi beskyttelse. Vår primære oppgave må derfor være å styrke disse, slik at styrkene kan gå videre med å implementere avtalen og tilby reel sikkerhet for de fordrevne.
Men dette er bare en midlertidig løsning. Så snart som mulig må AMIS endres til en større og mer mobil FN-operasjon med bedre utstyr og et sterkere mandat. Vårt mål er å bli enige så fort som mulig om hva slags ekstra ressurser AMIS trenger for å kunne implementere hovedpunktene i Abuja-avtalen, for deretter å holde en giverkonferanse, muligens i Brussel tidlig i juni. Men jeg ber alle givere om ikke å vente til denne konferansen. Det er behov for hjelp allerede i dag. Og vi har ikke råd til å miste en eneste dag. Videre ber jeg også alle i Darfur om å la AMIS utføre jobben sin. Angrep slik som det i forrige uke må ikke oppfordres til, eller tolereres av noen av partene.
Like mye haster det å samle inn mer penger til nødhjelp til en region som i dag er verdens verste humanitære krise. Uten omfattende og umiddelbar støtte vil hjelpeorganisasjonene være ute av stand til å fortsette arbeidet deres, og hundre tusener av mennesker vil dø som følge av sult, feilernæring og sykdom.
I mellomtiden må vi fortsette å planlegge overgangen til en FN-operasjon, slik som bedt om av Den afrikanske unionens freds- og sikkerhetsråd allerede den 10. mars, og autorisert av FNs sikkerhetsråd den 24. mars. Dette er en stor utfordring for FN, men en utfordring vi ikke kan avvise. Og når vi først har akseptert den, kan vi ikke drøye med å ta handling.
Det er klart fra det arbeidet vi har gjort at en oppfølgende FN-styrke må være mye større enn den nåværende AMIS-styrken, og at en sådan vil trenge omfattende logistisk støtte fra de land som har mulighet for å gi dette. Det neste skrittet er å sende en operasjon for en faglig vurdering til Darfur. I løpet av dette vil FN og AU gjennomføre en egen vurdering av situasjonen på bakken, samt rådføre seg med alle partene, for å se hva som kreves.
Ingen fredsbevarende operasjon kan lykkes uten støtte og samarbeid fra partene på det høyeste nivå. Derfor har jeg skrevet til President Bashir og spurt etter hans støtte til en slik vurdering. Hans støtte er vesentlig.
I mellomtiden appellerer jeg enda en gang til alle partene, og særskilt til regjeringen, om å overvåke fredshvilen og å bevise i handling at de har som formål å overholde deres forpliktelse. Likeledes ber jeg alle Sudans naboland om å gi den støtte som er mulig, finansiell eller politisk.
For vår del vil vi i FN-sekretariatet gjøre alt i vår makt til å hjelpe Sudans folk å lukke dette tragiske kapitelet i historien. Jeg regner med støtten fra alle FNs medlemsstater, og spesielt medlemmene i sikkerhetsrådet.
Kofi A. Annan er FNs generalsekretær
Fredsavtalen som ble signert 5. mai av den sudanske regjeringen og den største opprørsgruppen i Darfur gir verden en ny sjanse til å skape fred i regionen. Men vi må handle raskt for at denne muligheten ikke skal gå tapt.
Samtalene som førte frem til avtalen var lange og vanskelige. Mange mennesker skal ha anerkjennelse for å ha kommet frem til, om ikke annet, ihvertfall en delvis vellykket avtale. Likevel er ikke dette øyeblikket for gratulasjoner, eller for å hvile på sine laurbærblad. Darfur er fortsatt langt fra fred. Bare sist uke, da FNs humanitære utsending besøkte en flyktningeleir, utløstes kamper, og en tolk fra Den afrikanske unionen ble hakket til døde.
Det er mye som må gjøres, og ingen tid å miste. For det første har fortsatt ikke alle opprørsgruppene signert avtalen. Vi må alle gjøre det vi kan for å overbevise dem om å velge fred over konflikt. Hvis denne tragedien fortsetter vil historien dømme dem hardt.
For det andre må vi gjøre alt i vår makt for å forsikre at de som har signert avtalen faktisk implementerer denne, og at folket i Darfur overlever de neste månedene. De trenger beskyttelse og mat da de ikke kan livnære seg selv, ettersom de har blitt fordrevet fra sine hjem og gårder. Dette betyr også at hjelpearbeiderne må beskyttes.
Akkurat nå er det bare styrkene fra Den afrikanske unionen (AMIS) som i noen grad er i stand til å gi beskyttelse. Vår primære oppgave må derfor være å styrke disse, slik at styrkene kan gå videre med å implementere avtalen og tilby reel sikkerhet for de fordrevne.
Men dette er bare en midlertidig løsning. Så snart som mulig må AMIS endres til en større og mer mobil FN-operasjon med bedre utstyr og et sterkere mandat. Vårt mål er å bli enige så fort som mulig om hva slags ekstra ressurser AMIS trenger for å kunne implementere hovedpunktene i Abuja-avtalen, for deretter å holde en giverkonferanse, muligens i Brussel tidlig i juni. Men jeg ber alle givere om ikke å vente til denne konferansen. Det er behov for hjelp allerede i dag. Og vi har ikke råd til å miste en eneste dag. Videre ber jeg også alle i Darfur om å la AMIS utføre jobben sin. Angrep slik som det i forrige uke må ikke oppfordres til, eller tolereres av noen av partene.
Like mye haster det å samle inn mer penger til nødhjelp til en region som i dag er verdens verste humanitære krise. Uten omfattende og umiddelbar støtte vil hjelpeorganisasjonene være ute av stand til å fortsette arbeidet deres, og hundre tusener av mennesker vil dø som følge av sult, feilernæring og sykdom.
I mellomtiden må vi fortsette å planlegge overgangen til en FN-operasjon, slik som bedt om av Den afrikanske unionens freds- og sikkerhetsråd allerede den 10. mars, og autorisert av FNs sikkerhetsråd den 24. mars. Dette er en stor utfordring for FN, men en utfordring vi ikke kan avvise. Og når vi først har akseptert den, kan vi ikke drøye med å ta handling.
Det er klart fra det arbeidet vi har gjort at en oppfølgende FN-styrke må være mye større enn den nåværende AMIS-styrken, og at en sådan vil trenge omfattende logistisk støtte fra de land som har mulighet for å gi dette. Det neste skrittet er å sende en operasjon for en faglig vurdering til Darfur. I løpet av dette vil FN og AU gjennomføre en egen vurdering av situasjonen på bakken, samt rådføre seg med alle partene, for å se hva som kreves.
Ingen fredsbevarende operasjon kan lykkes uten støtte og samarbeid fra partene på det høyeste nivå. Derfor har jeg skrevet til President Bashir og spurt etter hans støtte til en slik vurdering. Hans støtte er vesentlig.
I mellomtiden appellerer jeg enda en gang til alle partene, og særskilt til regjeringen, om å overvåke fredshvilen og å bevise i handling at de har som formål å overholde deres forpliktelse. Likeledes ber jeg alle Sudans naboland om å gi den støtte som er mulig, finansiell eller politisk.
For vår del vil vi i FN-sekretariatet gjøre alt i vår makt til å hjelpe Sudans folk å lukke dette tragiske kapitelet i historien. Jeg regner med støtten fra alle FNs medlemsstater, og spesielt medlemmene i sikkerhetsrådet.
