Hva er Menneskerettighetsrådet?

Krigsforbrytelser, rasisme, vilkårlig fengsling og voldtekt som krigsvåpen. Dette er bare noen av de presserende internasjonale spørsmålene som FNs menneskerettighetsråd drøfter.

Den nye sesjonen som starter på mandag, er den lengste noensinne og varer frem til april, og det er duket for en tettpakket agenda med pågående kriger i Gaza, Sudan og Ukraina, situasjonen for menneskerettighetsforkjempere over hele verden og mer enn 50 nasjonale menneskerettighetsrapporter under lupen. Men hva gjør egentlig Menneskerettighetsrådet, og hvorfor er rådets arbeid så viktig?

Hva gjør egentlig Menneskerettighetsrådet?

Kort fortalt er Menneskerettighetsrådet, som har sete i Genève, et multilateralt forum der det internasjonale samfunnet kan diskutere alt som har med menneskerettigheter å gjøre. I tillegg til å sette i gang undersøkelsesoppdrag og opprette undersøkelseskommisjoner for spesifikke situasjoner som vekker bekymring, møtes rådet tre ganger i året i Palais des Nations i Sveits for å diskutere et bredt spekter av politiske, sivile, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter med FN-tjenestemenn, uavhengige eksperter og etterforskere, medlemsstater og sivilsamfunnsorganisasjoner.

Hvordan fungerer det?

Det mest nyskapende ved Menneskerettighetsrådet er den universelle periodiske gjennomgangen. Denne unike mekanismen innebærer at menneskerettighetene i alle FNs 193 medlemsstater gjennomgås hvert fjerde år. Det er som en nasjonal menneskerettighetsrapport.

Gjennomgangen er en samarbeidsorientert, statsdrevet prosess i regi av rådet. Som gir hvert enkelt land mulighet til å presentere tiltak og utfordringer for å forbedre menneskerettighetssituasjonen på hjemmebane. Derved oppfylle sine internasjonale forpliktelser. Rådet oppretter også etterforskningspaneler for å undersøke brudd på menneskerettighetene i bestemte land. I tillegg til tematiske områder, for eksempel ekspertmekanismen for å fremme rasemessig rettferdighet og likestilling i rettshåndhevelsen. For å undersøke og overvåke krenkelser utnevner rådet uavhengige eksperter, inkludert spesialrapportører, som opptrer i egenskap av enkeltpersoner og ikke får noen godtgjørelse fra FN for arbeidet sitt. De kalles noen ganger «rådets øyne og ører».

Hvordan gjør Menneskerettighetsrådet en forskjell for menneskerettighetene verden over?

Selv om menneskerettigheter alltid har vært et svært følsomt tema for medlemsstatene. Er Menneskerettighetsrådet fortsatt en viktig del av FNs menneskerettighetsarkitektur. Rådet har myndighet til å vedta resolusjoner, iverksette undersøkelsesoppdrag og granskninger og opprette undersøkelseskommisjoner. Rådet kan også oppnevne uavhengige eksperter på spesifikke områder. I 2023 utnevnte rådet for eksempel den første spesialrapportøren om menneskerettighetssituasjonen i Russland, og i 2021 anerkjente det for første gang retten til et rent og trygt miljø som en menneskerettighet.

Alle disse mekanismene gjør det mulig å sette søkelyset på alvorlige brudd på menneskerettighetene og bringe dem opp på den globale arenaen for granskning, diskusjon og, når det er mulig, handling. Slike tiltak kan endre hendelsesforløpet.

Hvem får sitte i Menneskerettighetsrådet?

Valg til Menneskerettighetsrådet skjer hvert år ved hemmelig avstemning. Landene sitter i rådet i tre år på rotasjonsbasis, ettersom noen av plassene utløper 31. desember hvert år. Det er 47 plasser, rettferdig fordelt i henhold til fem regionale inndelinger.

Ettersom rådet ikke kan være mer effektivt enn sine medlemsstater, ble valgprosessen lagt direkte til Generalforsamlingen, det eneste FN-organet der hvert av de 193 landene har lik stemmevekt.

Inndelingen i geografiske grupper og fordelingen av seter skal forhindre uforholdsmessig fokus på noen få regioner og land og sikre at alle land blir vurdert på en rettferdig måte.

Det er opp til medlemsstatene selv å velge hvilke land som skal sitte i komiteen, gjennom valg, i motsetning til å ta hensyn til den enkelte stats menneskerettighetsarbeid.

Hvem sitter nå?

Ved hemmelig avstemning 10. oktober 2023 valgte FNs generalforsamling Albania, Brasil, Bulgaria, Burundi, Elfenbenskysten, Cuba, Den dominikanske republikk, Frankrike, Ghana, Indonesia, Japan, Kina, Kuwait, Malawi, Nederland og Den dominikanske republikk. Den 1. januar begynte de 15 nyvalgte staterene å sitte sin treårsperiode.