Ingen fred i sikte, men FN fortsetter å hjelpe millioner av ukrainere

I morgentimene 24. februar 2022 innledet Russland en fullskala invasjon av Ukraina. To år senere anslår FN at mer enn 14,6 millioner mennesker, rundt 40 % av den ukrainske befolkningen, vil trenge humanitær hjelp i 2024.

«Selv om det snakkes mindre og mindre om Ukraina, blir situasjonen her i landet mer og mer ekstrem. Det har vi sett det siste året. Etter hvert som krigen herjer i byer og landsbyer nær frontlinjen, har de humanitære behovene i disse områdene nådd katastrofale nivåer», sier Saviano Abreu, OCHAs talsmann i Ukraina, i et intervju med UNRIC.

Selv om FNs sikkerhetsråd ikke har vært i stand til å gjøre noe for å stoppe krigen i Ukraina, har Generalforsamlingen grepet inn.

Generalforsamlingen innkalte til et sjeldent hastemøte få dager etter invasjonen og vedtok en resolusjon som krever at Russland «umiddelbart, fullstendig og betingelsesløst trekker tilbake alle sine militære styrker fra Ukrainas territorium innenfor landets internasjonalt anerkjente grenser».

Av de 193 medlemslandene stemte fem land – Hviterussland, Nord-Korea, Eritrea, Russland og Syria – mot resolusjonen, mens 35 avsto fra å stemme.

FN fortsetter humanitær bistand

Til tross for den fastlåste situasjonen i Sikkerhetsrådet har FN fortsatt med humanitær bistand, hjelp til flyktninger og diplomatisk innsats.

Invasjonen har forårsaket lidelser både i og utenfor Ukraina. Fakta taler for seg selv.

-Mer enn 30 000 sivile ofre, inkludert mer enn 10 000 døde. Dette er bare de tallene som er bekreftet av FN. Det er svært sannsynlig at det reelle tallet er høyere.

-Mer enn 6,4 millioner flyktninger og rundt 3,7 millioner mennesker er internt fordrevne. Nesten en tredjedel av befolkningen har blitt tvunget til å flykte fra hjemmene sine, inkludert mer enn halvparten av de ukrainske barna.

-Ifølge Verdensbanken økte fattigdommen fra 5 % til 24 % i 2022, noe som betyr at 7,1 millioner ukrainere befinner seg under fattigdomsgrensen.

– Nesten 4000 skoler, barnehager og andre utdanningsinstitusjoner er skadet eller ødelagt. Donetsk oblast er hardest rammet med 80 % ødeleggelser.

-Bare en tredjedel av alle ukrainske barn får full undervisning.

-Mer enn 3,3 millioner mennesker – inkludert 800 000 barn – som bor langs frontlinjen, anslås å ha behov for nødhjelp.

Sykehus som mål

Sykehus har vært militære mål siden invasjonen startet. FN har registrert 1500 bekreftede angrep på helsevesenet. Nesten halvparten av helsefasilitetene er satt ut av spill i enkelte områder i øst og sør.

Det siste angrepet, 14. februar, drepte en gravid kvinne på sykehuset i Selydove i Donetsk.

«Vi har vondt i hjertet over tapet av en gravid kvinne og andre som døde etter kveldens angrep på et legesenter i Selydove», sier Massimo Diana, UNFPAs representant i Ukraina. «Å angripe et sykehus på et tidspunkt da et nytt liv begynner, er en grusom handling som ikke kan rettferdiggjøres.» Dette er mennesker som trenger medisink hjelp.

Det er sannsynlig at landminer vil fortsette å drepe mennesker lenge etter at fiendtlighetene har opphørt.

Miner: 1/3 av Ukraina er forurenset

FN samarbeider med Ukrainas regjering og partnere for å håndtere trusselen fra udetonerte eksplosiver, landminer og klaseammunisjon.

I dag mistenkes 1/3 av Ukrainas territorium å være forurenset av miner og granater med eksplosiv ladning.

Denne situasjonen har verdensomspennende konsekvenser, ettersom minefeltene fører til kornmangel og påvirker andre sultrammede områder i verden. «For meg betyr det å ikke gjøre jobben min at barn sulter i Somalia eller Afghanistan», forklarer Paul Heslop, Chief Technical Advisor for Mine Action Programme i UNDP Ukraina.

FNs diplomati

I løpet av disse to årene med full krig har FN støttet alle diplomatiske tiltak for å oppnå en rettferdig og varig fred i Ukraina, i samsvar med FN-pakten, folkeretten og relevante resolusjoner fra generalforsamlingen. FNs generalsekretær Antonio Guterres har gjentatt at han er beredt til å støtte partene dersom de ber om FNs bistand i forhandlinger eller dialog.

Generalsekretæren har således reist tre ganger til Ukraina og møtte også Vladimir Putin i Moskva 26. april 2022, der han utøvde sitt «good offices»-mandat.

Svartehavsinitiativet og intensjonsavtalen om tilrettelegging av russisk eksport av mat og gjødsel – som FN og Tyrkia inngikk i juli 2022 – var en redningsplanke for den globale matsikkerheten:

-Initiativet muliggjorde trygg transport av nesten 33 millioner tonn mat fra Ukraina til 45 land på tre kontinenter.

-20 % av matvarene, inkludert 42 % av hveteeksporten, som ble eksportert under initiativet, gikk til lav- og lavinntektsland.

-7 % av hveteeksporten ble kjøpt av WFP, som transporterte 725 000 tonn til mennesker i nød i Afghanistan, Etiopia, Kenya, Somalia, Sudan og Jemen.

Til syvende og sist bidro initiativet til en vedvarende reduksjon i de globale matvareprisene. I juni 2023 hadde FAOs matprisindeks falt mer enn 23 % under det høyeste nivået noensinne i mars 2022.