Kommentar av Navi Pillay: Romanifolket: De andre europeerne

0
123

Skrevet av NAVI PILLAY

FNS HØYKOMMISÆR FOR MENNESKERETTIGHETER

Behandlingen av romanifolket i Frankrike og i andre europeiske land har kommet i søkelyset de siste ukene. Diskrimineringen av Romanifolket er en kjent sak. Når sinne og frustrasjonen over diskrimineringen av denne folkegruppen roer seg, gjenstår det å opprettholde fokus på de forferdelige forholdene denne marginaliserte folkegruppen ofte befinner seg i. Menneskerettigheter burde legge grunnlaget for politisk strategi og offentlig meningsdannelse.

Til tross for tiltak iverksatt i europeiske land og internasjonale og regionale organisasjoner, er negative holdninger mot Romanifolket svært utbredt i Europa. Den økonomiske tilbakegangen flere europeiske land har opplevd har tvunget Romanifolket til å forlate deres bosteder i søken etter bedre arbeidsmuligheter. Som et resultat av dette har negative holdninger, diskriminering og vold mot folkegruppen økt.

Eksempler på dette finner man for eksempel i Ungarn og Slovakia der det har det blitt rapportert flere dødelige angrep på Romanifolket. Frankrikes innenriksminister beordret evakuering av romanifolkets bosettinger, noe som er klart diskriminerende. FNs rasediskrimineringskomité som overvåker implementeringen av FNs konvensjon mot rasediskriminering har observert tvungen flytting, utilstrekkelige bo tilbud og segregasjon av Romanifolket i flere andre land inkludert Bulgaria, Tsjekkia, Hellas, Litauen, Romania og Slovakia. 

I noen land har Romanifolket begrenset tilgang på helsetjenester og andre sosiale tjenester fordi de mangler de nødvendige identitetspapirene. FNs rasediskrimineringskomité har observert at barn av Romanifolk blir segregert på skolen, og er overrepresentert i spesialskoler for barn med læringsvansker. Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen har de siste årene avdekket brudd på de forpliktelsene europeiske myndigheter har i forhold til behandlingen av barn av Romanifolk i skolen. To av disse landene er EU-land, mer spesifikt Tsjekkia og Hellas.

Returneringen av Romanifolk fra Tyskland til Kosovo utgjør brudd på barns rettigheter, inkludert deres rett til utdanning. En nylig publisert UNICEF rapport avdekket at barn av Romanifolk som var godt integrert i det tyske skolevesen, ble kastet inn i det albansktalende miljøet som er totalt fremmed for dem. I dette miljøet har de liten eller ingen sjanse til skolegang eller videre utdanning.

Med dette som bakteppe er det ikke overraskende at EUs Rettighetsorgan estimerte Romanifolket for å være den mest diskriminerte gruppen i EU-land.

Marginaliseringen og stigmatiseringen øker i takt med den provoserende retorikken fra aktører som søker politisk vinning og samtidig skaper økt mistillit. Dette var noe jeg understreket under mitt besøk til lovlige og ulovlige Romanifolk bosettinger i Italia. Jeg gjentok behovet for bedre integrasjon av Romanifolket i samfunnet, både i deres opprinnelsesland og land de flytter til. Et første skritt mot bedre integrasjon innebærer tilgang på utdanning, helsetjenester, bolig, ordentlige sanitære forhold og jobbmuligheter. Dette er grunnleggende menneskerettigheter. I mine samtaler med barn av Romanifolk, deres familier og samfunnsrepresentanter la de alle vekt på at disse menneskerettighetene må respekteres. 

Jeg er klar over at visse av Romanifolkets tradisjoner kan være i konflikt med andre samfunnstradisjoner, og kan til og med utgjøre brudd på menneskerettigheter slik som tvangsekteskap og barnearbeid. Jeg er også klar over at romanifolk som er utestengt fra samfunnet har tydd til småkriminalitet, noe som naturlig nok skaper friksjon. Men slike saker må undersøkes hver for seg, og ikke bli gjenstand for vilkårlig fordømmelse; de fortjener den samme behandling som alle andre lovbrudd; ikke stigmatisering eller kollektiv avstraffelse av en minoritet.

Tiltak for å forhindre dette har blitt forsøkt iverksatt både på nasjonalt plan og innad i EU institusjoner. Europakommisjonen har forsøkt å iverksette tiltakt gjennom EUs plattform for integrasjon av Romanifolket og andre tiltak i 2009. I FNs konferanse mot rasisme i april 2009 forpliktet 182 medlemsland seg til å iverksette konkrete tiltak for å få bukt med diskriminering av Romanifolket og andre minoriteter, samt beskyttelse dersom det er nødvendig. 

Men mye gjenstår. Med aktiv støtte fra Europakommisjonen, Europaparlamentet, FN, EU og dets 27 medlemsland har vi en unik sjanse til å endre negative holdninger til Romanifolket. EU-land må vise respekt for menneskerettigheter, både i teori og i praksis, slik at Romanifolket i den europeiske union kan leve verdige liv på lik linje med andre europeiske borgere.