Da utnevnelsen av Finlands første kvinnelige ambassadør Tyyne Leivo-Larsson var på trappene i 1958, forsøkte statsminister K.-A. Fagerholm å forhindre utnevnelsen på grunn av hennes edruelighet.
Leivo-Larssons kjønn hadde vakt motstand i Utenriksdepartementet, og Fagerholm hevdet ifølge henne selv at hennes edruelighet hindret sene forhandlinger med mannlige kolleger over et glass.
Historisk sett har diplomatiet vært forbeholdt menn. Den 24. juni, den internasjonale dagen for kvinner i diplomatiet, er det på tide å anerkjenne og feire hvordan kvinner bryter barrierer og gjør en forskjell på diplomatiets område.
De første kvinnene som ble utnevnt til ambassadører i de nordiske landene, satte sitt preg på internasjonale relasjoner.
Alva Myrdal var ikke bare sitt lands første kvinnelige ambassadør (til India, 1955), men hun var også høytstående tjenestekvinne i FN og UNESCO. Det var imidlertid for sitt arbeid for atomnedrustning at hun delte Nobels fredspris i 1982 med den meksikanske diplomaten Alfonso García Robles.
Bodil Begtrup ble Danmarks kvinnelige ambassadør i 1955, samme år som Myrdal. (til Island). Begtrup kjempet for kvinners rettigheter og var nestformann i komiteen som forhandlet frem den skjellsettende Verdenserklæringen om menneskerettighetene i 1948.
Tjue år senere, i 1975, var det Norges tur til å utnevne en kvinne, Kirsten Ohm, til ambassadør (Europarådet). Island ventet imidlertid helt til 1991 med å utnevne en kvinnelig ambassadør, Sigríður Á. Snævarr.
Som nevnt ovenfor ble Tyyne Leivo-Larsson utnevnt til Finlands første kvinnelige ambassadør i Norge i 1958.
Siden Katarina av Aragón
Den spanske prinsessen og senere engelske dronningen Katarina av Aragon var den første kvinnen som ble utnevnt til ambassadør i 1507. Men diplomatiet utøves selvsagt av statsoverhoder og ministre, i tillegg til profesjonelle diplomater.
Dronning Margrete(a) I Valdemarsdotter, regenten av Kalmarunionen mellom Danmark, Norge og Sverige, som også omfattet Finland og Island, var den første kvinnelige nordiske diplomaten da hun besteg den dansk-norske tronen i 1387.
Mer enn et halvt årtusen senere var dronning Margrethe II av Danmark en internasjonalt anerkjent representant for sitt land i sin regjeringstid (1972-2024).
Ulrika Elenora satt på den svenske tronen på begynnelsen av 1700-tallet. Norge venter fortsatt på sin første kvinnelige monark siden Kalmarunionen.
De to nordiske republikkene har imidlertid begge valgt kvinner til sine presidentembeter. Island var det første landet som valgte en kvinnelig president, Vigdís Finnbogadóttir (1980-1996), ved allmenn stemmerett, og har nettopp valgt en kvinne, Halla Tómasdóttir, for andre gang.
I Finland ble Tarje Halonen, som allerede hadde vært landets første kvinnelige utenriksminister, valgt til president, som den første og hittil eneste kvinnen i denne posisjonen (2000-2016). I 68 dager i 2003 var både presidenten og statsministeren kvinner under den korte statsministerperioden til Anneli Jäätteenmäki, den første kvinnen i den posisjonen.
Brundtland knuste glasstaket
Bortsett fra i Finland har statsministeren større ansvar for utenrikspolitikken enn det mer symbolske statsoverhodet i de nordiske landene. Mange av kvinnene som har vært statsministre i de fem nordiske landene, har da også vært svært fremtredende på verdensscenen.
Mette Fredriksen fra Danmark er for tiden – uvanlig nok – den eneste kvinnelige statsministeren i Norden. Hun er Danmarks andre kvinnelige statsminister etter Helle Thorning-Schmidt (2011-2015). Inntil ganske nylig hadde to andre nordiske land kvinnelige statsministre med høy internasjonal synlighet: Sanna Marin i Finland (2019-2023) og Katrín Jakobsdóttir på Island (2017-2024).
Gro Harlem Brundtland var den første kvinnen i Norge som ble utnevnt til statsminister i 1981. Hun inntok en fremtredende rolle på den internasjonale scenen og satte sitt preg på FN med rapporten fra kommisjonen hun ledet om bærekraftig utvikling. Den eneste andre norske kvinnelige statsministeren i historien, Erna Solberg (2013-2021), har også hatt mange diplomatiske oppdrag, blant annet i FN.
Sverige har bare én gang hatt en kvinne som statsminister, Magdalena Andersson (2021-2022), men hennes første utnevnelse varte bare i syv timer på grunn av en budsjettkrise. På den annen side har kvinner de siste årene dominert utenriksministerposten i Sverige. Siden Karin Söder (1976-1978) ble utnevnt til utenriksminister i 1976, har til sammen ni kvinner vært Sveriges toppdiplomat.
Bare én kvinne har vært Danmarks utenriksminister, Lene Espersen (2010-2011). Dette står i kontrast til Island, der den sittende utenriksministeren, Þórdís Kolbrún Gylfadóttir, er landets fjerde kvinnelige toppdiplomat.
Hennes finske kollega er også kvinne, men Elina Valtonen er bare den andre kvinnen i denne stillingen siden Tarja Halonen (1995-2000) ble utnevnt for 29 år siden, før hun ble valgt til president.
Den første norske kvinnen som ble utnevnt til utenriksminister, Ine Marie Søreide (2017-2021), ble faktisk etterfulgt av en kvinne, Anniken Huitfeldt (2021-2023).
Ambassadører og ambassadørersker
Internasjonale diplomater
Mye av verdensdiplomatiet foregår i internasjonale organisasjoner, og flere nordiske kvinner spiller eller har spilt viktige roller. Noen eksempler:
Hilde Frafjord Johnson (Norge) var viseadministrerende direktør i UNICEF (2017-2011) og spilte en sentral rolle i fredsprosessen i Sudan.
Gro Harlem Brundtland (Norge) var generaldirektør for WHO fra 1998 til 2003.
Grete Faremo (Norge) var visegeneralsekretær og administrerende direktør for UNPOS, FNs kontor for prosjekttjenester (2014-2022).
Kirsi Madi (Finland) ble utnevnt til assisterende generalsekretær i FN og viseadministrerende direktør for UN Women i 2023.
Helvi Sipilä (Finland) ble utnevnt til den første kvinnelige assisterende generalsekretær i FN noensinne i 1972.
Elisabeth Rehn (Finland) var FNs undergeneralsekretær 1998-199 og spesialrapportør for menneskerettigheter i Bosnia-Hercegovina.
Ulrika Modéer (Sverige) er direktør for eksterne relasjoner i FNs utviklingsprogram (UNDP) og assisterende generalsekretær i FN siden 2018.
Kirstine Damkjær (Danmark) ble utnevnt til viseadministrerende direktør for UNOPS i 2024.
