Kvinner og FN – et historisk perspektiv

0
164

Sikring av rettslig likestilling (1945-1962)

Helt fra starten har kvinners rettigheter blitt anerkjent i FN. De er nevnt i FN-traktatens innledning, som bekrefter troen på fundamentale menneskerettigheter, menneskeverd, og like rettigheter for menn og kvinner og for alle nasjoner – store og små. Fire andre artikler i FN-traktaten bekrefter også at menneskerettigheter og fundamentale friheter gjelder for alle mennesker – uavhengig av rase, kjønn, språk og religion. Aldri før har et internasjonalt rettsdokument så kraftfullt slått fast menneskerettigheter for alle – med en inkludering og vektlegging av kvinner som likeverdige.

Kommisjonen for kvinners status (CSW), en kommisjon utgått fra det Økonomiske og Sosiale råd (ECOSOC), ble etablert i 1946 og startet sitt arbeid som en autonom kommisjon tidlig i 1947, etter å først ha vært en underkommisjon for Menneskerettighetskommisjonen. CSW eksisterer fremdeles i dag, og jobber tett sammen med UN Women. Dens hovedoppgave er å arbeide videre for likestilling og kvinners avansement. CSW tok del i å utarbeide Den Universelle Deklarasjonen for Menneskerettigheter, og gikk gjennom utkastet til deklarasjonen for å sikre at den hadde et kjønnsinkluderende språk. 

Det første tiåret FN eksisterte ble kvinnespørsmål fremmet hovedsakelig gjennom å sikre de juridiske og sivile rettighetene for kvinner, og ved å sikre at medlemsland implementerte politikk for å fremme kvinners status. Medlemsstater ble bedt om å forandre lovgivning for å forbedre kvinners politiske og økonomiske rettigheter, å sikre tilgang til utdanning for kvinner, og å forbedre arbeidsforholdene deres.

Anerkjennelse av kvinners rolle i utvikling (1963-1975)

Mellom 1963 og 1975 fulgte et voksende antall regjeringer FNs krav om å forbedre forholdene for kvinner. I 1967 ble Erklæringen om avskaffelse av diskriminering av kvinner vedtatt av generalforsamlingen. Denne gav imidlertid kun anbefalinger til medlemsland, og landenes innsats for å implementere denne deklarasjonen var begrensede. Dette førte til slutt til at den sterkere og rettslig bindene Konvensjonen for avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner ble vedtatt i 1979.

Spørsmålet om familieplanlegging var veldig kontroversielt, og ble først tatt opp på FN-agendaen på slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet. Katolske og islamske land var imot familieplanlegging, og flere land truet med å trekke sin støtte til UNICEF og UNFPA hvis dette ble inkludert i deres programmer. Retten til familieplanlegging ble anerkjent i Teheran-deklarasjonen i 1968, og den ble inkludert i generalforsamlingens deklarasjon om sosial fremgang og utvikling i 1969. Retten til familieplanlegging ble imidlertid definert mer presist under den internasjonale kvinneårskonferansen i 1975 og i 1979 gjennom Konvensjonen for eliminering av alle former for diskriminering av kvinner.

Kvinner hadde en sterkere rolle i FN i 1970-årene, noe som er godt illustrert ved utnevningen av den første kvinnelige visegeneralsekretæren Helvi Sipilä fra Finland i 1972. Det ble også besluttet å gjøre året 1975 til det internasjonale kvinneåret, og å organisere en verdenskonferanse om kvinner det samme året.

Kvinners rettigheter vokste som saksfelt, og ble en av FNs fremste aktiviteter i 1970-årene. Den første verdenskonferansen om kvinner ble holdt i Mexico City i 1975. Det samme året startet også FN å feire Kvinnedagen 8. mars, selv om noen land hadde feiret dette siden 1911. Temaet for Verdenskonferansen om kvinner var Kvinner, Utvikling, Fred, dette ble også de sentrale temaene under hele FN-tiåret for kvinner.

 

FN-tiåret for kvinner (1976-1985)

I løpet av FN-tiåret for kvinner ble kvinners rolle forandret. De ble ikke lenger sett på som ”objekter” for støtte og statistikker, men ble heller ansett for å ha en vesentlig rolle som subjekter og aktører.

Årene 1976 til 1985 ble utpekt som tiåret for kvinner under møtet i Mexico, og et frivillig fond for kvinnetiåret ble etablert.

I 1976 bestemte det Økonomiske og Sosiale råd (ECOSOC) å etablere INSTRAW – et internasjonalt forsknings- og treningsinstitutt for kvinners avansement. Senteret utførte forskning og fokuserte på kapasitetsutvikling og kunnskapshåndtering med det overordnede målet av å promotere kjønnslikestilling og bemektigelse av kvinner. I 2011 ble INSTRAW en del av UN Women.

I 1979 ble Konvensjonen for avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner vedtatt. Konvensjonen blir ofte referert til som en ”kvinnerettighetserklæring”, som vedkjenner kvinners rettigheter som menneskerettigheter. Konvensjonen oppfordret til etableringen av en FN-komité for avskaffelse av diskriminering av kvinner (CEDAW), som partene i konvensjonen skal rapportere inn til vedrørende fremskrittene i implementeringen av konvensjonen. Dette skjer hvert fjerde år.

Fem år etter den første konferansen, ble en ny verdenskonferanse for kvinner avholdt i København i 1980. København-konferansen var fokusert på arbeid, helse og utdanning, og evaluerte fremskrittene som hadde blitt gjort etter verdenskonferansen i 1975.

I avslutningen av kvinnetiåret, ble det holdt en verdenskonferanse i Nairobi i 1985. Konferansen ble holdt for å revidere og vurdere oppnåelsen som ble gjort i løpet av kvinnetiåret. Evalueringen viste at til tross for noe fremgang, hadde målene som ble satt i Mexico i 1975 ikke blitt nådd.

Et av utfallene av Nairobi-konferansen var dannelsen av UNIFEM som erstattet det frivillige fondet fra FN-tiåret.

Verdenskonferansene om kvinner var viktige i seg selv, men det ble også holdt konferanser parallelt der ikkestatlige organisasjoner (NGOer) deltok. I 1975 i Mexico City hadde NGO-konferansen 4000 deltakere. Etter dette har deltakelsen på NGO-konferansene vokst stabilt. Det var 50 000 deltakere på NGO-konferansen i Beijing i 1995.

Under FN-tiåret for kvinner ble statistikker der man skiller mellom kjønn utarbeidet, noe som gjorde det mulig å tydeliggjøre de ”usynlige” forskjellene.

 

Mot likhet, utvikling og fred (1986-)

Den fjerde verdenskonferansen om kvinner ble holdt i Beijing i 1995, og i Handlingsplattformen fra Beijing ble kvinners rettigheter vurdert som menneskerettigheter. Handlingsplattformen kan ses på som en konsolidering av alle beslutningene som hadde blitt tatt i tidligere konferanser, inkludert konferanser om kvinner, men også konferanser om miljø, befolkning, menneskerettigheter og sosial utviking. Å strømlinjeforme kjønnsperspektivet er vektlagt i Beijing-plattformen. Som et resultat begynte FN å inkludere kjønnsperspektivet i alle sine aktiviteter i 1990-årene. Det Økonomiske og Sosiale rådet (ECOSOC) vedtok at kvinneperspektivet skulle være til stede i all deres politikk og deres programmer i FN-systemet i juni i 1997. Avgjørelsen antyder at hele FN-systemet er bundet til å ta del i dette prosjektet.

I året 2000 hadde Generalforsamlingen en spesiell sesjon ”Kvinner 2000: Kjønn, Likhet, Utvikling og Fred i den tjueførste århundret”. Denne sesjonen vurderte fremskrittene som ble gjort i alle FN-program og handlingsplattformer angående kvinner i løpet av de siste 25 årene.

Tusenårstoppmøtet i september 2000 inkluderte likestilling og bemektigelse av kvinner som et av Tusenårsmålene, mål nummer 3. Mødrehelse ble tatt opp i mål nummer 5.

I 2000 vedtok også Sikkerhetsrådet den banebrytende resolusjonen 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Denne oppfordrer til inkludering av kvinner i fredsbygging og fredsbevarende initiativer. Resolusjonen ble senere fulgt opp ved de støttende resolusjonene 1820, 1888 og 1889, og ved utnevningen av Margot Wallström som Generalsekretærens spesialrepresentant for seksuell vold i konflikt i 2010.

I 2010 bestemte generalforsamlingen å forene fire FN-enheter som hadde kvinner som saksområde i enheten UN Women, en ny organisasjon som ville få bedre finansiering, for å ta opp spørsmål som angår likestilling og kvinners bemektigelse. UN Women ble dannet ut av divisjonen for kvinners avansement (DAW), det internasjonale forsknings- og treningsinstituttet (INSTRAW), kontoret for spesialrådgiveren for kjønnsspørsmål og kvinners avansement (OSAGI), og FNs utviklingsfond for kvinner (UNIFEM).

Kilder: http://www.un.org/en/globalissues/women/links.shtml

http://www.un.org/womenwatch/daw/CSW60YRS/CSWbriefhistory.pdf

http://www.unsystem.org/ngls/documents/publications.en/develop.dossier/dd.06/contents.htm