Nobels fredspris for 2026 går til sørafrikanske Navanethem «Navi» Pillay, menneskerettighetspioneren og tidligere FNs høykommissær for menneskerettigheter, «for hennes innsats for fred og internasjonale rettsprinsipper». Pillay spilte en sentral rolle i anti-apartheid-bevegelsen og var dommer ved Den internasjonale straffedomstolen for Rwanda.
«Navi Pillay er en av vår tids fremste forsvarere av internasjonale rettsprinsipper. Hennes virke minner oss om behovet for at den internasjonale rettsorden må støttes, forsterkes og videreutvikles. Navi Pillay sitt engasjement for rettferdighet og menneskeverd er en kilde til håp og inspirasjon for alle som arbeider for en fredeligere verden.», sa den norske Nobelkomiteen under kunngjøringen fredag 9. oktober.
Årets fredspris er samtidig en viktig anerkjennelse av FNs arbeid for menneskerettigheter og internasjonal rettferdighet, og av den betydningen sterke internasjonale rettsinstitusjoner har for å skape varig fred.
Dommer for det internasjonale straffetribunalet for Rwanda
Navi Pillay var den første kvinnen som startet advokatpraksis i hjemprovinsen Natal i Sør-Afrika i 1967. I løpet av de påfølgende årene opptrådte hun som forsvarsadvokat for anti-apartheid-aktivister, avslørte tortur og bidro til å sikre viktige rettigheter for fanger på Robben Island.
Navi Pillay jobbet som foreleser ved Universitet i KwaZulu-Natal, og ble senere utnevnt til visepresident i universitetsrådet ved Universitetet i Durban Westville. I 1995, etter at apartheid ble avskaffet, ble Pillay utnevnt til fungerende dommer ved Sør-Afrikas høyesterett, og samme år ble hun valgt av FNs generalforsamling til dommer ved Den internasjonale straffedomstolen for Rwanda (ICTR), hvor hun tjenestegjorde i totalt åtte år, de siste fire (1999–2003) som president.
Hun spilte en avgjørende rolle i ICTRs banebrytende rettspraksis om voldtekt som folkemord, samt i spørsmål om ytringsfrihet og hatpropaganda. I 2003 ble hun utnevnt til dommer ved Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC), hvor hun var medlem av ankekammeret frem til august 2008.
Bidrag til likhestillingsklausulen
I Sør-Afrika bidro hun, som medlem av Women’s National Coalition, til at likestillingsklausulen ble innført i landets grunnlov – en klausul som forbyr diskriminering på grunnlag av rase, kjønn, religion og seksuell orientering.
Hun var med på å grunnlegge Equality Now, en internasjonal kvinnerettighetsorganisasjon, og har vært engasjert i andre organisasjoner som arbeider med spørsmål knyttet til barn, fanger, ofre for tortur og vold i hjemmet, samt en rekke økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.
Pillay har en bachelorgrad og juristeksamen (LLB) fra Natal University, i Sør-Afrika. Hun har også en mastergrad i jus og en doktorgrad i juridisk vitenskap fra Harvard University. Hun ble født i 1941 og har to døtre.
Nobels fredspris´ historie
Da den svenske forretningsmannen Alfred Nobel døde i 1896, etterlot han seg en av Europas største formuer på den tiden. I sitt testamente bestemte Nobel at hele formuen hans skulle plasseres i et verdipapirfond hvor «renten av skal deles ut årlig som en premie til dem som i løpet av det siste året har gitt menneskeheten størst nytte».
Når det gjelder fredsprisen, fastslår testamentet at den skal tildeles den personen «som har gjort mest eller best arbeid for nasjonenes brorskap og avskaffelse eller reduksjon av stående hærer, samt organisering og fremming av fredskongresser.»
De første Nobelprisene ble delt ut i 1901. Siden den gang har Nobels fredspris blitt delt ut 105 ganger til 139 mottakere: 92 menn, 19 kvinner og 28 organisasjoner. Av disse 105 prisene har FN, dets spesialiserte organer, fond, programmer, tilknyttede organisasjoner og ansatte mottatt den prestisjetunge Nobels fredspris tolv ganger. Navi Pillay blir den 13. mottakeren.
