Mellom 64-70% av befolkningen i de nordiske landene gir penger til veldedige formål. Svensker og nordmenn var mer tilbøyelige til å gi til veldedighet i 2026, mens finner og dansker har blitt noe mindre gavmilde. FN markerer den internasjonale veldedighetsdagen hvert år den 5. september for å øke bevisstheten og fremme global solidaritet.
Globalt ga seks av ti mennesker penger til veldedige formål i 2025, enten direkte til mennesker i nød, til veldedighet eller av religiøse grunner, ifølge World Giving Report 2026. Folk i Asia og Afrika var mest tilbøyelige til å gi penger, mens de i Sør-Amerika var minst tilbøyelige.
I gjennomsnitt donerte folk 1 % av inntekten sin i 2025. Det var imidlertid forskjeller mellom kontinentene, der afrikanere donerte den høyeste andelen av inntekten sin (1,6 %), mens europeere donerte den laveste (0,6 %).
Støtte til humanitær bistand
Ifølge Nordisk giverundersøkelse 2026 (Nordic Donor Report) sa 7 av 10 (70 %) nordmenn at de donerer til veldedige formål regelmessig eller av og til, noe som er en økning siden i fjor, da andelen var 66 %. I Danmark, som var det mest gavmilde landet i 2024 og 2025, falt tallet fra 67 % til 66 %.
Sverige gikk også forbi Danmark, med en økning fra 64 % til 69 %, mens tallene i Finland falt fra 50 % til 48 %. Mellom 2024 og 2025 hadde andelen som ga bidrag økt i alle fire landene, med minst seks prosentpoeng, basert på en undersøkelse blant rundt 1 000 voksne i hvert land. Humanitær bistand er blant de sakene som får mest støtte.
Ifølge rapporten «Philantrophy in Europe» fra den europeiske forskningsnettverket for filantropi, som ble publisert i mars 2026, oppga 64,1 % av de islandske respondentene at de hadde donert penger på ett eller annet tidspunkt i løpet av det foregående året. Blant de som donerte, var helserelaterte organisasjoner de som fikk mest støtte (39 %), etterfulgt av sosialtjenester (29 %) og internasjonal bistand (25 %). Undersøkelsen omfattet 644 respondenter.
Nordiske bidrag til FN-systemet
Den internasjonale veldedighetsdagen gir anledning til å anerkjenne ikke bare individuelle generøse handlinger, men også betydningen av kollektiv og institusjonell solidaritet i arbeidet med å bekjempe fattigdom, humanitære behov og ulikhet over hele verden. Ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)s 2026-rapport OECD Development Co-operation Profiles, som undersøker utviklingssamarbeid og finansieringsdata fra 2024, kommer det frem at en stor andel av nordiske bidrag til multilaterale organisasjoner gikk gjennom FN.
Ifølge tall fra OECD bidro Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige til sammen omlag 3,9 milliarder dollar til FN-systemet i 2024, fordelt på rundt 1,4 milliarder hver fra Norge og Sverige, 840 millioner fra Danmark, 274 millioner fra Finnland og 41 millioner fra Island. Selv om disse tallene gjelder offisiell utviklingsbistand og ikke private donasjoner, gir de et supplerende perspektiv på det nordiske engasjementet i humanitært og utviklingsrelatert arbeid internasjonalt.
Tallene omfatter både kjernefinansiering og bidrag øremerket bestemte land, programmer eller formål.
UNDP – en stor mottaker
Landene skiller seg fra hverandre når det gjelder hvor deres FN-midler går. UNDP, UNICEF, WFP og UNHCR er blant de største mottakerne i regionen. Danmarks og Norges største mottaker var UNDP. Sveriges største mottaker var UNICEF og Finlands var UNHCR. Islands tre største mottakere var UNICEF, Verdens matvareprogram og UNHCR.
Island skiller seg ut på en annen måte. Selv om bidraget er langt mindre i absolutte tall, gikk 65,6 % av Islands bidrag til multilaterale organisasjoner til FN-systemet i 2024. De tilsvarende tallene var 51,2 % for Norge, 46,2 % for Sverige, 45,6 % for Danmark og 33,7 % for Finland. Tallene viser dermed både omfanget av den nordiske støtten til FN og betydelige forskjeller i hvordan de fem landene kanaliserer sin multilaterale utviklingsbistand.
Den internasjonale veldedighetsdagen ble opprettet med mål om å øke bevisstheten og mobilisere mennesker, frivillighetsorganisasjoner og interessenter over hele verden til å hjelpe andre gjennom frivillighets- og filantropiske aktiviteter. Datoen 5. september ble valgt for å markere årsdagen for bortgangen til Mor Teresa fra Kalkutta, som mottok Nobels fredspris i 1979 «for sitt arbeid i kampen for å bekjempe fattigdom og nød, som også utgjør en trussel mot freden».
