Minst 200 millioner jenter og kvinner i dag antas å ha blitt utsatt for kjønnslemlestelse. 6. februar markerer den internasjonale dagen for nulltoleranse for kvinnelig kjønnslemlestelse (FGM), med mål om å forsterke og rette innsats mot å eliminere praksisen. Kvinnelig kjønnslemlestelse anses internasjonalt som et brudd på jenters og kvinners menneskerettigheter, helse og integritet. Praksisen er forankret i de samme kjønnsforskjellene og komplekse sosiale normer som begrenser kvinner og deres tilgang til utdanning og arbeid. Å avslutte kjønnslemlestelse innen 2030 er en del av bærekraftsmålene og anses som et essensielt skritt mot å oppnå likestilling, bedre helse og velvære, trygt morskap, kvalitetsutdanning og inkluderende samfunn.
Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer kjønnslemlestelse av kvinner som alle inngrep som fører til delvis eller total fjerning av de ytre kvinnelige kjønnsorganene eller andre lesjoner i de kvinnelige kjønnsorganene som praktiseres for ikke-medisinske formål. Oftest utføres kjønnslemlestelsene når jenter er mellom 0 og 15 år. Forekomsten varierer sterkt fra region til region, inkludert innad i land. Praksisen er hovedsakelig konsentrert i 30 land i Afrika og Midtøsten, men praktiseres også i noen land i Asia og Latin-Amerika, så vel som blant innvandrerbefolkninger som bor i Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
Forekomsten av kjønnslemlestelse har gått ned globalt, og det er en tredjedel mindre sannsynlighet for at jenter gjennomgår kjønnslemlestelse i dag sammenlignet med for tre tiår siden. Likevel kan det være vanskelig å opprettholde denne utviklingen i møte med humanitære kriser. Bare i 2023 står rundt 4,32 millioner jenter rundt om i verden i fare for å bli utsatt for denne formen for kjønnsbasert vold.
Kulturelle og sosiale faktorer for å utføre kjønnslemlestelse
Kvinnelig kjønnslemlestelse har vært et ritual og en tradisjon i flere land rundt om i verden i mer enn 2000 år. Praksisen utføres av ulike kulturelle, religiøse og sosiale årsaker. Disse årsakene varierer på tvers av land og etniske grupper, samt innad i etniske grupper. Områder der kjønnslemlestelse er utbredt støttes det i stor grad av både menn og kvinner, og alle som ikke følger normen risikerer fordømmelse, trakassering og utstøting. Rundt 1 av 4 kvinner og jenter som har gjennomgått kjønnslemlestelse ble utsatt for praksisen av helsepersonell. Det er både en inntektskilde og sosial anerkjennelse for omskjærerne, noe som kan betraktes som elementer som bidrar til å legitimere og opprettholde praksisen.
En fare for helsen til jenter og kvinner
Helseproblemene og skadene ved kjønnslemlestelse avhenger av flere faktorer, inkludert typen utført, ekspertisen til utøveren, hygieneforholdene den utføres under, og graden av motstand hos jenta/kvinnen. Kortsiktige helserisikoer inkluderer sterke smerter, sjokk, blødninger, infeksjoner og sviende/smertefull vannlating. Blødning og infeksjon kan være alvorlig nok til å forårsake død. Potensielle langsiktige konsekvenser inkluderer helserisiko for deres seksuelle og reproduktive helse, dannelse av cyster og abscesser, smertefull menstruasjon og gallestein. Prosedyren kan også utløse atferdsforstyrrelser og ha alvorlige konsekvenser for den psykiske helsen til kvinner og jenter. Psykologiske konsekvenser kan inkludere tap av tillit til omsorgspersoner, angst, depresjon og PTSD.
Samarbeid med menn og gutter
Den største globale innsatsen for å eliminere kvinnelig kjønnslemlestelse har vært ledet av FNs befolkningsfond (UNFPA) og FNs barnefond (UNICEF) siden 2008. «Samarbeid med menn og gutter for å endre sosiale og kjønnsnormer for å avslutte kjønnslemlestelse» er programmets tema for 2023. UNFPA og UNICEF oppfordrer det globale samfunn til å engasjere og samarbeide med menn og gutter. Hensikten med dette er å fremme deres engasjement og at de skal ta en aktiv rolle for å fremskynde elimineringen av denne skadelige praksisen og hjelpe med å løfte stemmene til kvinner og jenter. Samarbeidet med menn og gutter kan hjelpe familier, lokalsamfunn, institusjoner og beslutningstakere til å støtte og investere i jenter for å fremme eliminering av kjønnslemlestelse.
Ulike initiativer fremmet av organisasjoner rundt om i verden for å engasjere og samarbeide med menn og gutter har resultert i en rekke mannlige allierte slik som religiøse og tradisjonelle ledere, helsearbeidere, rettshåndhevende tjenestemenn, medlemmer av sivilsamfunnet og grasrotorganisasjoner. Dette har ledet til bemerkelsesverdige fremskritt i beskyttelsen av kvinner og jenter.
){kind=link}