Rekordhøyt antall internflyktninger på verdensbasis

0
759
IDPmap

IDPmap
29.04.13 – 28,8 millioner mennesker var fordrevet i sitt eget land som følge av konflikt, vold og menneskerettighetsbrudd ved slutten av 2012, en økning på 2,4 millioner personer siden året før. Dette er det høyeste globale tallet registrert noensinne av Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC). Rundt 6,5 millioner var nye internflyktninger – nesten dobbelt så mange som i 2011.

«Mye av økningen i antallet internt fordrevne verden over er forårsaket av de 2,7 millioner menneskene som hadde blitt fordrevet av krisen i Syria innen slutten av 2012», sa IDMC-direktør Kate Halff. FNs Høykommissær for flyktninger Antonio Guterres har beskrevet den syriske borgerkrigen som den verste humanitære katastrofen siden slutten av den kalde krigen, og mer brutal og ødeleggende enn konfliktene i Irak og Afghanistan.

Ifølge IDMCs Global Overview-rapport har Colombia stadig det høyeste antallet internt fordrevne i verden, mens Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) kommer på tredjeplass og i tillegg har flest nye internflyktninger etter Syria. Det anslås at 10,4 millioner er internt fordrevne i Afrika sør for Sahara – rundt en tredel av totalen på verdensbasis. Ifølge rapporter var det flere svært voldelige konflikter i Afrika i 2012 enn noen annen gang siden 1945.

Rapporten påpeker at selv om en løsning på konflikten i Syria er kritisk for stabiliseringen av internflyktningskrisen er det helt avgjørende å bygge en bro mellom beredskap og utvikling. Hoveddelen av landene som overvåkes av IDMC har internflyktninger som lever i situasjoner av langvarig konflikt og flukt, ofte i flere i tiår. Blant de yngre generasjonene finnes det mange som ble født internt fordrevet, og som dermed har aldri har kjent noe annet liv.

Halff understreker at det er regjeringer som har ansvaret for å finne langsiktige løsninger for sine fordrevne borgere. «Disse kan imidlertid bare realiseres når regjeringer og verdenssamfunnet erkjenner at mennesker tvunget fra sine hjem ikke bare krever en humanitær respons på høyden av krisen, men også vedvarende engasjement frem til det oppnås en varig løsning».