15. JANUAR, 2013 – Dansingen i Jubas gater er erstattet med frykt. Jubelen var høy da Sør-Sudan for et par år tilbake kunne feire nyvunnet selvstendighet, men i dag er landet kastet inn i kaos. Det er nå lite håp i de lyse fremtidsutsiktene mange forestilte seg den gang.
For en måned siden, 15. desember, brøt det ut kamper mellom ulike fraksjoner i Sør-Sudans hovedstad Juba. Kampene har siden spredd seg og truer nå store deler av landet. Det internasjonale samfunnet sitter i undring og usikkerhet, usikre på om landet kan klare seg eller om det vil bli kastet inn i en ny borgerkrig.
Innbyggerne i Sør-Sudan er vant til et tøft liv i et land hvor tørke og flom inntreffer nesten hvert år og det lille av infrastruktur som eksisterer er dårlig laget og vedlikeholdt. Store deler av samfunnet i Sør-Sudan er avhengige av bistand, ulike FN-byrå dekker grunnleggende behov i den sårbare befolkningen. Som et resultat av denne nye kriser er minst 352 00 mennesker internt fordrevet og 42 300 søker nå om flyktningstatus i naboland.
Fredsforhandlinger foregår på samme tid i Etiopia, hvor fredsmeglere diskuterer med president Salva Kiir og tidligere visepresident, som nå leder for opprørerne, Riek machar. Så langt har ikke forhandlingene ledet til konkrete forbedringer. Media har fremstilt konflikten som om den har sine røtter i ulik stammetilhørighet, ettersom Kiir hører til majoriteten Dinka, mens Machar hører til Nuer. Dette er ikke hele sannheten. Observatører spekulerer i om konflikten handler mer om politisk makt og penger enn partene liker å innrømme, for selv om etniske spenninger er en del av konflikter, er konflikten fortsatt politisk drevet.
Volden truer med å øke sulten og de menneskelige lidelsene drastisk, ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Kampene forårsaker ikke bare tap av liv og fordriver mennesker, men forstyrrer også utvikling av landbruket og humanitære aktiviteter som er svært viktige for overlevelsen og fremtidige leveforhold for millioner av mennesker. «Det er essensielt at sikkerhet og stabilitet returnerer til Sør-Sudan umiddelbart slik at fordrevne kan returnere til sine hjem, åkrer, beite- og fiskeområder. Her er tidsbegrepet viktig; det er fiks i elvene nå, nomader forsøker å beskytte dyrene sine og sesongen for å plante mais, jordnøtt og durra starter i mars,» forklarte Sue Lautze, FAOs representant i Sør-Sudan.
Tiden vil vise hvorvidt bøndene i Sør-Sudan får returnere til sine åkrer i tide til å plante grønnsaker. Mens dette pågår gjør FN-byråer i landet sitt ytterste for å beskytte og hjelpe innbyggerne, mens alle leter etter det minste tegn på håp om en lysere fremtid.
