28. FEBRUAR, 2014 – Flere nordiske land snurper nå sammen pengesekken med bistandsmidler til den ugandiske regjeringen, i reaksjon på signeringen av den omstridte anti-homoloven.
8.2 millioner USD fra Norge. 8.6 millioner USD fra Danmark. Dette er summene som per i dag har blitt tilbakeholdt av Utenriksdepartementene i de to nordiske landene. Parallelt med kuttene har støtten til menneskerettighets- og demokratiforkjempere i Uganda økt. Island melder også om omdirigeringer av bistanden, slik at en større andel nå går direkte til LHBTQ-organisasjoner. I tillegg har Sverige varslet at de gjennomgår bistandssamarbeidet med Uganda.
Endringene i pengestrømmen er en politisk protestaksjon mot den nye ugandiske loven som blant annet introduserer livstidsstraff for «alvorlig homoseksualitet». Men kan tilbakeholdelsen av bistandspengene resultere i en bedring i levekårene til skeive ugandere?
Nei, mener Magnus Flacké, leder for Fellesrådet for Afrika.
– Uganda har vedtatt en forferdelig lov og vi er veldig bekymret for situasjonen til homofile i Uganda. Men vi frykter at frysing av bistand kan få utilsiktede konsekvenser for homofile i Uganda. Det er bra at den norske regjeringen tar homofiles rettigheter alvorlig og at det får konsekvenser, samtidig er det viktig å se på menneskerettigheter i en bredere forstand. Det er uheldig å knytte bistandskutt direkte opp mot anti-homoloven.
Både den danske handels- og utviklingsministeren Mogens Jensen og den norske utenriksministeren Børge Brende er allikevel håpefulle om signaleffekten kuttene vil ha. Begge uttaler at anti-homoloven er i strid med Ugandas egen grunnlov og internasjonale forpliktelser. På sikt ser de for seg at bistandsomdirigeringen fra stat til sivilt samfunn vil styrke menneskerettighetssituasjonen i landet.
Den svenske finansministeren Anders Borg har også engasjert seg direkte i saken, under sitt besøk til Uganda tidligere denne uken. Opprinnelig skulle reisen finne sted for å diskutere økonomi- og utviklingsspørsmål med ugandiske politikere, men det første Borg gjorde da ha landet var å møte lokale LHBTQ-aktivister.
Seks medlemmer fra det islandske parlamentet har introdusert en resolusjon som gir Utenriksdepartementet fullmakt til å omdisponere midler til LHBTQ-organisasjoner basert i Uganda, foreløpig uten å gjøre kutt i det totale bistandsbudsjettet. Resolusjonen oppfordrer til nordisk solidaritet i spørsmålet.
Gerald Sentongo, en ugandisk menneskerettighetsaktivist som har fått asyl i Norge etter at han ble outet som homofil i hjemlandet, mener bistandskutt er en god idé.
– Jeg, sammen flere andre ugandiske menneskerettighetsaktivister, var lenge mot at bistand skulle kuttes til Uganda på grunnlag av loven. Vi trodde at folk kom til å tenke at det var de homofiles skyld at det ble kuttet i skoler, sykehus og veier. Før loven ble signert var donorlandenes beste verktøy å lobbe mot loven gjennom å pleie forholdet til regjeringen gjennom bistand. Men diplomatiet feilet og vårt verste mareritt har blitt virkelighet, loven er signert. Siden den ugandiske regjeringen ikke lenger er interessert i å forhandle bør derfor også forhandlingsverktøyet, bistanden, fjernes.
I dag ble det også kjent at Verdensbanken har stanset utbetalingen av et lån til Uganda. Lånet som stanses er på rundt 8.9 millioner USD og var øremerket et prosjekt innen helsevesenet.
President Museveni ser imidlertid ut til å ta kuttene med stor ro.
– Dere må leve med oss, hvis ikke kan dere ta pengene deres og dra, uttalte han til NRK. Uganda er et veldig rikt land. Vi trenger ikke bistand.
Flacké bekrefter at tradisjonelt store donorland, som Sverige, Danmark, Island og Norge, ikke lenger har den samme plassen ved forhandlingsbordet i Uganda. Oppbakkingen av sivilt samfunn blir derfor desto mer kritisk enn før.
– Flere nordiske land har lenge vært viktige allierte for LHBTQ-organisasjoner i Uganda, ikke bare økonomisk. Dette blir enda viktigere fremover. De lever under et enormt press og trenger all støtten de kan få.
