FNs klimakonferanse startet i Doha mandag 26. november. Forventningene er høye og landene oppfordres til å fokusere på de viktige oppgavene de har foran seg, slik at møtet kan resultere i bindende avtaler.
Før forhandlingene startet advarte UNEP og Verdensbanken om vårt nåværende utslippsnivå og vanskelighetene med å oppnå togradersmålet. Selv om risikoen for at det ikke går er høy, konkluderte rapportene at vi allerede er i besittelse av den teknologien, de midlene og de politiske mulighetene vi trenger for å holde oss under togradersmålet.
Regjeringsutsendinger, representanter fra forretningsliv, industri, miljøorganisasjoner, forskningsinstitutter og media møtes i Doha. Over 100 ministre er registrert for høynivådelen av motet, som begynner 4. desember og avsluttes med en beslutningstagende forsamling 7. desember.
Alle de nordiske landene har ambisiøse mål for møtene. Tina Christensen, medlem av den danske delegasjonen, oppsummerer de tre elementene hennes delegasjon fokuserer på: “For det første må vi sikre framgang i arbeidet for en omfattende klimaavtale i 2015. Den bør innebære forpliktelser for alle parter, og ikke den tradisjonelle inndelingen i utviklingsland og industriland. For det andre er det nødvendig og skru opp for ambisjonsnivået innen 2020; ellers blir det ekstremt vanskelig å oppnå målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader. For det tredje er det viktig å oppnå enighet om en til forpliktelsesperiode under Kyoto-protokollen.”
Finlands miljøminister Ville Niinistö sier at “Togradersmålet glipper ut av hendene våre. Gapet mellom nødvendige utslippskutt og de løftene landenes har gitt, er for stort. Alle landene bør begynne å implimentere forpliktelsene sine umiddelbart, og de som ennå ikke har forpliktet seg bør gjøre det nå i Doha”.
Niinistös ministerkollega Bård Vegar Solhjell understreker hvor viktig Kyoto-protokollen er.
– Forhandlingene vil bli total fiasko medmindre vi kan enes om en ny Kytot 2-avtale. Norge sikter mot en bred og ambisiøs klimaavtale og tror at markedsbaserte mekanismer kan være en del av løsningen og få land til å gjøre mere.
Sverige mener også at en ny Kyoto-protokoll er viktig å få på plass, og understreker industrilandenes rolle i forhandlingene.
– Vi syns at industrilandene fortsatt skal gå foran, men at alle land skal bidra etter evne. I forhandlingene er det viktig at utviklingslandene får signal om at EU har til hensikt å fortsette å støtte deres handlings- og tilpasningsarbeide selv når den såkalte «hurtigstarts»-finansieringsperioden er slutt i 2012, sier Roger Sedin fra Sveriges miljødepartement.
