FN-reformen snubler fra en krise til en annen

0
141

(HELSINGIN SANOMAT, artikkel)

(NEW YORK). Under forrige jul hadde en gruppe innflytelsesrike diplomater et møte med generalforsamlingens president, Jan Eliasson, i FNs hovedkvarter i New York. Etter kunngjøring fra Eliasson fikk ingen forlate møtet før det ble en enighet rundt FNs budsjett. Eliasson lenget hjem til svensk julefeiring, men det virket som det var umulig å oppnå enighet. Presidenten kastet et flyktig blikk på klokken sin: Der gikk kveldens siste SAS-fly; og der gikk det siste Lufthansa-flyet… Til slutt kom likevel møtet til enighet om et to-årig budsjett på 3.8 milliarder dollar (3.1 milliarder euro) med et forbrukstak på 950 millioner dollar for 2006. Den forestående budsjettkrisen var avblåst, men flyene hadde forlengst tatt av, og presidenten rakk ikke til Sverige før annen juledag.

Denne episoden illustrerer godt FN-reformen, en reform som på kort tid ble et hovedansvar for en erfaren svensk diplomat. Toppmøtet erfarte et bittert nederlag med hensyn til iverksettelsen av av FN-reformen i september. Alle viktige spørsmål ble stående uavklarte, og beslutninger ble overført til generalforsamlingen. På den andre side har generalforsamlingen et solid rykte som den internasjonale politikkens syklubb med mange diskusjoner, men ingen beslutninger. Å gi generalforsamlingen ansvaret for FN-reformen kan derfor betraktes som en dødsdom over reformen.

”Aldri før har generalforsamligen hatt en så avgjørende rolle som i dag, men husets atmosfære preges av mistillit. I en slik situasjon er det vanskelig å innse fakta,” sier Eliasson til Helsingin Sanomat.

Fremskritt har dog blitt gjort. En ny FN-kommisjon for fredsbygging har blitt dannet i tillegg til at det har blitt enighet rundt forslaget om et nytt FN-nødhjelpsfond.

Eliasson innledet denne uken forhandlingene om menneskerettighetsrådet, som skal erstatte den beryktede FN-kommisjonen for menneskerettigheter i Geneve. Kommisjonens rykte er frynset ettersom den også aksepterer at land med de mest iøynefallende brudd på menneskerettighetene som medlemmer. USA har skapt et nytt problem vedrørende rådskonflikten ved å uttale at det går inn for automatisk adgang til FNs komiteer, inkludert menneskerettighetsrådet, for alle medlemmer av sikkerhetsrådet.

Denne ideen er imidlertid dårlig ansett ettersom det ville inkludere land som Kina og Russland som skårer lavest på menneskerettighetsrankinger. ”Denne typen automatisk adgang bør ikke gjelde i andre enn FNs sikkerhetsrelaterte organ,” sier Eliasson. ”Dette er enda ikke et offisielt forslag fra USA,” fortsetter han. Presidenten forsøker å få igjennom en løsning før slutten av februar, som er den neste, og forhåpentligvis den siste gangen, som den nåværende menneskerettighetskommisjonen samles.

FN-reformen krever mye arbeid. I følge Eliasson er den vanskeligste delen å skille ut unødvendige operasjoner og stillinger, i alt nesten 3000. Dette kravet kommer også fra USA. Hvis junimåned kommer uten resultater, må Eliasson håndtere ikke bare en reformkrise, men også en budsjettkrise. I forbindelse med reformen av sikkerhetsrådet sier Eliasson at ting har vært ”heller stille”. Det eksisterer en bred enighet om å tilføre flere rådsmedlemmer, men hvordan dette skal gjøres, varierer betraktelig.

Spekulasjonene om hvem som blir den nye generalsekretæren har vært flertallige. En asiatisk kandidat står langt fremme i køen, selv om USA ønsker seg en sterk leder uavhengig av geografi. Ville Eliasson vært det perfekte kompromiss? ”Det har jeg ikke hatt tid til å tenke på,” svarer presidenten. ”Presidentskapet i generalforsamligen vil holde meg veldig opptatt frem til september”.

Da reiser Eliassen hjem til Sverige for å høste epler…