20. februar 2011
Sosial rettferdighet er mer enn et etisk imperativ, det er grunnlaget for nasjonal stabilitet og global velferd. Like muligheter, solidaritet og respekt for menneskerettigheter – er alle essensielle verdier for å slippe fri det fulle potensialet til folk og land.
Verdens dag for sosial rettferdighet er en oppfordring til alle land om å gå til konkret handling for å gi mening til universelle verdier om menneskelig verdighet og like muligheter for alle. Fokuset i årets markering er oppnåelsen av sosial beskyttelse for alle, dette er kritisk i oppbyggingen av et mer rettferdig og mer inkluderende samfunn.
Mens vi fortsetter å bearbeide utfallet av den globale finanskrisen, er det viktigere enn noen sinne å møte denne utfordringen. For de titalls millioner som har mistet sine arbeidsplasser siden krisen begynte, er den globale tilbakegangen langt fra over. Det er en grunn til at hele FN-systemets svar inkluderer et initiativ til å etablere et minstekrav for sosialt beskyttelse. Dette tiltaket er rettet mot å sikre tilgang til grunnleggende sosiale tjenester, gi folk redskaper som setter dem i stand til å opparbeide seg et anstendig inntektsnivå, og å styrke ivaretakelse av de fattige, sårbare og marginaliserte.
Åtti prosent av verdens befolkning mangler tilstrekkelig sosial beskyttelse. Kvinner er spesielt sårbare. Betydningen av et minstekrav for sosial beskyttelse er klart: Ingen burde leve med inntekter under et visst nivå, og alle burde ha tilgang til essensielle offentlige tjenester som vann, gode sanitære forhold, helse og utdannelse.
Utallige studier har konkludert med at verden har råd til å opprettholde et minstekrav av sosial beskyttelse. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO og FNs utviklingsorganisasjon UNDP gir ut en ny rapport i dag der det presenteres 18 innovative programmer for sosial beskyttelse som skaper resultater i utviklingsland. På den siste sesjonen til Kommisjonen for sosial utvikling fremla medlemslandene også sosiale beskyttelsessystemer som et redskap for å redusere ulikhet og sosial ekskludering, og følgelig oppfylle FNs tusenårsmål.
Samtidig må vi forbli trofaste i kampen mot diskriminerende krefter som nekter folk deres verdighet på bakgrunn av religion, etnisitet eller økonomisk status. Vi må også gå til umiddelbar handling for å skape et sosialt inkluderende miljø og anstendige arbeidsmuligheter for alle.
Kampen for å oppnå sosial rettferdighet er avgjørende for å maksimere potensialet for vekst som er likverdig og for å minimere risikoen for sosial uro. Sammen la oss ta utfordringen og sikre at vårt arbeid for en bærekraftig utvikling også bidrar til sosial rettferdighet for alle.
