15. APRIL, 2014 – I 2000 tok det internasjonale samfunnet et stort skritt fremover i kampen mot HIV/AIDS i FNs millenniumserklæring, ved å dedikere et eget utviklingsmål til bekjempelsen av viruset. Siden har vi sett en enorm fremgang: Smitte- og dødstallene er redusert med en tredjedel og over 10 millioner som lever med HIV er nå i behandling.
Når politikk gjør folk sykere
Tilgang til behandling er et grunnleggende menneskerettighetsspørsmål. Men det er også et høyst politisert spørsmål. Over hele verden finner man eksempler på lovverk som direkte eller indirekte bidrar til ytterligere marginalisering av personer med HIV. For eksempel antihomolovgivning.
Dette er noe Jan Bjarne Sødal fra Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) la vekt på under et møte mellom Sidibé og representanter fra norsk sivilsamfunn.
«I 2013 har konservative religiøse krefter i land som Uganda, Nigeria, Russland og India globalt vært pådrivere for å gjøre lovene som kriminaliserer LHBT-befolkningen enda strengere enn det de allerede var», advarte han. «For oss var det viktig å si noe om hvor ødeleggende kriminaliseringen av LHBT er for HIV og AIDS når det kommer til forebygging, behandling, støtte og omsorg – ja i det hele tatt tilgang på helsetilbud og det å kunne ta vare på egen helse».
Sidibé var enig. «Hvis vi tror HIV kan kureres med piller taper vi kampen mot sykdommen», uttalte han til Bistandsaktuelt. «Derfor må vi også jobbe politisk».
Kriminaliseringen av HIV i Norden
Kriminalisering av LHBT har direkte konsekvenser for kampen mot HIV og AIDS. Men også i Norden eksisterer det lovverk som FN anser som diskriminerende. Alle de nordiske landene har lover som gjør det straffbart for mennesker som lever med HIV å smitte eller å utsette andre for smittefare.
I følge UNAIDS finnes det ingen vitenskapelige studier som bekrefter at slike lovbestemmelser har en forebyggende effekt. Derimot finnes det god grunn til å anta at kriminalisering fører til stigmatisering av HIV-positive, som i verste fall kan hindre folk i å teste seg og øke spredningen.
Lederen i den finske HIV-stiftelsen Jukka Keronen mener at lovgivningen ikke har klart å holde tritt med den medisinske utviklingen, noe flere svenske interesseorganisasjoner også istemmer. For 30 år siden var HIV-diagnosen en dødsdom. Men i dag har rettidig behandling blitt så effektiv at opptil 85 – 90 % av HIV-positive kan ha normale liv.
«Det er ikke sunnhetsfaglig belegg for å behandle HIV annerledes enn klamydia, hepatitt eller HPV», mener den danske parlamentarikeren Özlem Cekic fra Socialistisk Folkeparti. «Forebyggingspolitikkens utgangspunkt er at enhver seksuelt aktivt person selv er ansvarlig for å unngå smitte. Jeg mener at HIV, i likhet med andre alvorlige sykdommer, hører hjemme i helsevesenet – ikke i straffesystemet. Hvis vi skal få flere til å teste seg må vi heller fokusere på å bekjempe den stigmatiseringen det eksisterende lovverket bidrar til».
Sidibé oppfordrer at de nordiske landene, som i utgangspunktet har gode likestillingsindikatorer, bør gå foran som gode eksempler og avkriminalisere smitte av HIV.
Endring tar tid
Selv om kampen mot HIV-viruset har kommet langt er det altså fortsatt en rekke hindre som gjenstår, både internasjonalt og i vår egen nordiske bakgård.
«Seksuell helse og rettigheter og retten til å bestemme over egen kropp er noen av de mest brennbare globale spørsmålene i tiden», forteller Sødal fra LLH. «Vi må belage oss på at det kommer til å ta tid å endre holdninger».
