Fem fakta om Den internasjonale straffedomstolen (ICC)

0
116
Den internasjonale straffedomstolen holder til i Haag i Nederland. UN Photo/Rick Bajornas
Den internasjonale straffedomstolen holder til i Haag i Nederland. UN Photo/Rick Bajornas

Hva er Den internasjonale straffedomstolen (ICC)?

ICC, som ble opprettet i 2002 og har sete i Haag, er en straffedomstol som kan reise saker mot enkeltpersoner for krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten.

Senest mandag utstedte domstolen en anmodning om arrestordre mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu, forsvarsminister Yoav Gallant og tre ledere i Hamas, de facto-myndighetene i Gaza.

Arrestordrene må nå formelt godkjennes av ICCs dommere.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu taler ved generalforsamlingen. Foto: UN News
Israels statsminister Benjamin Netanyahu taler ved generalforsamlingen. Foto: UN News

Her er fem fakta om ICC:

  1. Rettsforfølgelse av de alvorligste forbrytelsene

ICC er verdens første permanente, traktatfestede internasjonale straffedomstol som skal etterforske og straffeforfølge gjerningspersoner som har begått forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser, folkemord og aggresjonsforbrytelser (angrepskrig).

Domstolen har med hell straffeforfulgt enkeltpersoner for krigsforbrytelser begått i det tidligere Jugoslavia, blant annet i Srebrenica, og har løst saker av betydning for internasjonal rettferdighet ved å kaste lys over forbrytelser som bruk av barnesoldater, ødeleggelse av kulturarv, seksuell vold eller angrep på uskyldige sivile. Gjennom sine dommer i anerkjente saker bygger den gradvis opp en autoritativ rettspraksis.

Et barn med alvorlig akutt underernæring og dehydrering behandles på et feltsykehus sør i Gaza i april 2024. Foto: © WHO
Et barn med alvorlig akutt underernæring og dehydrering behandles på et feltsykehus sør i Gaza i april 2024. Foto: © WHO

Domstolen har etterforsket noen av verdens mest voldelige konflikter, blant annet i Darfur, Den demokratiske republikken Kongo, Gaza, Georgia og Ukraina. På listen over arrestordrer står blant annet Russlands president Vladimir Putin og enkeltpersoner i Libya.

Det er imidlertid utfordrende å utstede en arrestordre og pågripe mistenkte. Domstolen har ikke noe politi som kan håndheve arrestordrene, og er avhengig av at medlemsstatene iverksetter disse. De fleste av personene som er tiltalt av domstolen, har vært fra afrikanske land.

Dorika, en overlevende etter voldtekt i Nord-Kivu i Den demokratiske republikken Kongo. Foto: Finbarr O'Reilly/ ICC
Dorika, en overlevende etter voldtekt i Nord-Kivu i Den demokratiske republikken Kongo. Foto: Finbarr O’Reilly/ ICC
  1. Involvering av ofrene

Domstolen dømmer og straffer ikke bare de ansvarlige for de mest alvorlige forbrytelsene, men sørger også for at ofrenes stemmer blir hørt.  Mer enn 10 000 ofre for grusomheter har deltatt i rettssaker.

ICC Trust Fund for Victims er i ferd med å realisere domstolens første pålegg om oppreisning, blant annet med krav om oppreisning til ofre og deres familier i DR Kongo. Gjennom sine hjelpeprogrammer har fondet også gitt fysisk, psykologisk og sosioøkonomisk støtte til mer enn 450 000 ofre.

ICCs aktor Karim Khan besøker søppelfyllingen i Tarhunah i Libya, der det er identifisert en rekke massegraver. Foto: ICC
ICCs aktor Karim Khan besøker søppelfyllingen i Tarhunah i Libya, der det er identifisert en rekke massegraver. Foto: ICC
  1. Sikre rettferdige rettssaker

Alle tiltalte skal anses uskyldige inntil det er bevist utover enhver rimelig tvil at de er skyldige for ICC. Alle tiltalte har rett til en offentlig og upartisk behandling.

I ICC har mistenkte og tiltalte viktige rettigheter, blant annet retten til å følge rettsforhandlingene på et språk som den tiltalte forstår fullt ut. Dette har ført til at domstolen har ansatt spesialiserte tolker og oversettere på mer enn 40 språk, og noen ganger brukes fire språk samtidig under samme rettsmøte.

Russlands president Vladimir Putin taler til FNs generalforsamling i 2015. Foto: UN Photo/Cia Pak
Russlands president Vladimir Putin taler til FNs generalforsamling i 2015. Foto: UN Photo/Cia Pak
  1. Et supplement til nasjonale domstoler

Domstolen erstatter ikke nasjonale domstoler. Den er en domstol i siste instans. Det er statenes primære ansvar å etterforske, dømme og straffe gjerningspersonene for de mest alvorlige forbrytelsene.

Domstolen vil bare gripe inn dersom staten der alvorlige forbrytelser som faller inn under domstolens jurisdiksjon, er uvillig eller ute av stand til å gjøre noe med dem.

Domstolens ressurser er fortsatt begrensede, og den kan bare behandle et lite antall saker samtidig.

  1. Bygge mer støtte for rettferdighet

Med støtte fra mer enn 120 deltagerstater fra alle verdensdeler har ICC etablert seg som en permanent og uavhengig rettslig institusjon.

Men i motsetning til nasjonale rettssystemer har ikke domstolen sitt eget politi. Den er avhengig av statenes samarbeid, blant annet for å iverksette arrestordrer eller innkallinger.

Domstolen har heller ikke noe territorium hvor den kan flytte vitner som er i fare. ICC er derfor i stor grad avhengig av støtte og samarbeid fra stater.

 

FN-flagget vaier foran Fredspalasset, som huser Den internasjonale domstolen i Haag. Foto: UN Photo
FN-flagget vaier foran Fredspalasset, som huser Den internasjonale domstolen i Haag. Foto: UN Photo

 

Hvordan skiller ICJ seg fra ICC?

Det er ofte forvirring mellom Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og Den internasjonale domstolen (ICJ). Her er en oversikt over hva som skiller dem:

– Den enkleste måten å forklare forskjellen på er at ICJ-saker involverer land, mens ICC er en straffedomstol som fører saker mot enkeltpersoner for krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten.

– Mens ICJ er et organ under FN, er ICC juridisk sett uavhengig av FN, selv om den er støttet av FNs generalforsamling.

– Selv om ikke alle FNs 193 medlemsstater er tilsluttet ICC, kan den iverksette etterforskning og åpne saker knyttet til påståtte forbrytelser begått på territoriet til eller av en statsborger i en stat som er medlem av ICC, eller i en stat som har akseptert dens rettskraft.

– Les mer om ICJ i vår forklaring.