Ifølge forskere vil isbreene som har gitt Island navnet sitt være borte innen to århundrer. Alle unntatt den største isbreen vil forsvinne innen slutten av dette århundret.
I en av de første og mest berømte science fiction-romanene gjennom tidene, Jules Vernes Reise til jordens sentrum, starter reisen til planetens mystiske indre verden i en vulkan under en isbre på Island.
Forskere spår nå at svært lite vil være igjen av isbreen Snæfellsjökull ved midten av århundret, og at den vil forsvinne helt før slutten av dette århundret.
I Jules Vernes 160 år gamle roman går den tyske vitenskapsmannen Otto Lidenbrock, hans nevø Axel, og deres islandske guide Hans, inn i tunneler som fører til jordens sentrum i den 7-800 000 år gamle isbreen/vulkanen.
Illustrasjon for «Reise til jordens indre» / Edouard Riou
Siden det 3. århundre (e.Kr.), for 1750 år siden, har ikke vulkansk aktivitet smeltet snøhetten. Dette gjør nå global oppvarming.
Allerede krympet med 50 %
«Det vil forsvinne innen slutten av århundret» bekrefter Guðfinna Th. Aðalgeirsdóttir, glasiolog og aktiv deltaker i IPCC, FNs viktigste vitenskapelige organ vedrørende klimaendringer. «Faktisk vil det stort sett ha forsvunnet i løpet av tiår eller ved midten av århundret».
Snaefellsjökull har allerede krympet med mer enn 50% siden slutten av 1800-tallet. Den dekker i dag 10m2 og har en gjennomsnittstykkelse på 30 meter.
«Det er ingen tvil om at klimaendringer forårsaket av menneskelig aktivitet øker den globale temperaturen, noe som forårsaker smelting av isbreer,» forklarer Aðalgeirsdóttir. «Den globale temperaturen har allerede økt med 1,1 grader. Hvis Paris-avtalen blir overhold, vil oppvarmingen holde seg innenfor 2 grader, og forhåpentligvis innenfor 1,5 sammenlignet med førindustriell tid. Akkurat nå ligger det imidlertid an til at vi vil se en økning på 2,8 grader dette århundre.»
Isbreer dekker rundt 10 % av Island og dekker et område på omtrent 11 000 km2.
De mindre isbreene er i større fare
Mindre isbreer over hele verden er mer sårbare for stigende temperaturer enn de større. Eksempelvis har Islands minste isbre, med det passende korte navnet «Ok», allerede forsvunnet. Men selv Europas største isbre, Vatnajökull, vil til slutt forsvinne.
– Hvis Paris-avtalen overholdes vil 30-60 % av Vatnajökull være igjen i 2300. Hvis temperaturen derimot stiger med 4 grader, vil det være igjen 0-30 %, forklarer Aðalgeirsdóttir. Alle mindre islandske isbreer vil ifølge disse beregningen ha forsvunnet innen to århundrer.
Smeltingen av alle islandske isbreer vil bidra til rundt 9 mm potensiell global havnivåstigning på grunn av global oppvarming.
Rask smelting etter 1994
Det kommer ikke som en overraskelse for forskere at de islandske isbreene krymper. Den eneste eventuelle overraskelsen er at de ikke trekker seg raskere tilbake.
Temperaturen på Island, Europas største øy, er tett knyttet til havtemperaturene, og derfor har stigende temperatur i Nordvest-Atlanteren bidratt til smeltingen av de islandske isbreene.
«Etter 1994 ble havene rundt Island betraktelig varmere og alle isbreene begynte å trekke seg tilbake forholdsvis raskt; men i 2011 skjedde det noe uventet», forklarer glasiologen.
Det mystiske «Blue Bob»
I 2011 avtok smeltingen av isbreene. Det var et sammenfall med utviklingen i et område med regional avkjøling i Nord-Atlanterhavet sør for Grønland, kalt Blue Blob. Avkjøling i dette området har siden 2011 dempet atmosfærisk oppvarming på Island, og halvert nivået for smeltingen av isbreer.
Blue Bob. Foto: Nasa
Blue Blob er et av få steder på planeten hvor temperaturene ikke stiger. Samtidig har oppvarmingen av Arktis skjedd nesten fire ganger raskere enn noe annet sted på jorden.
Det er fortsatt et mysterium hvordan Blue Blob ble til og hvorfor det er langt kaldere enn vannet rundt.
Denne forbløffende «utsettelsen» vil imidlertid ikke vare lenge.
«Den nordatlantiske avkjølingen er anslått å fortsette til midten av 2050-tallet, og bremse massetapet av islandske isbreer ytterligere,» forklarer Aðalgeirsdóttir. «Etter det vil det fortsette ettersom den regionale avkjølingen i Blue Blob avtar.»
Den lyse flommen av solstrålene
Snæfellsjökull-breen er kjent for sin skjønnhet og tiltrekker seg titusenvis av turister hvert år.
I Jules Vernes banebrytende science fiction-roman undrer fortelleren seg over «naturens sublime sider» og den «lyse flommen av solstrålene» i fjellet. Med en høyde på 1.446 meter kan snøhetten lett beundres fra andre siden av havet i Islands hovedstad Reykjavik, 120 kilometer unna.
Men hvis den globale oppvarmingen ikke stoppes, vil dette være historie innen noen tiår.
