10. juni 2010
Rasisme og fotball-VM
Av Navi Pillay, FNs høykommissær for menneskerettigheter
Fotball-VM sparkes i gang 11. Juni. Dette gir en unik mulighet til å reflektere over det faktum at sport er ment å fremme sosialt samhold, bringe ulike kulturer sammen i en hyllest til sunn konkurranse, og å overvinne kaldheten og til og med forakten som alt for ofte splitter land og samfunn i politiske og sosiale arenaer. Filmen “Invictus”, om hvordan Nelsom Mandela brukte rugby til å begrense potensiell strid og bygge en felles nasjonal identitet, er slik refleksjon. Og valg av Sør-Afrika som vertsland for VM 2010, et land som gjorde slutt den institusjonaliserte rasismen i form av apartheid, gir både en perfekt mulighet og en plattform til å fornye vår innsats for å bekjempe diskriminering og alle dens former.
Som et offer for rasisme og en sportfan oppfordrer jeg alle som spiller eller bare ser på sport, til å bruke VM som en arena for å fremme global handling mot intoleranse og rasisme. Dette er en plage som påvirker utallige kvinner, menn og barn rundt om i verden, og som må utfordres ved hver eneste sving.
Faktisk kan frykt, intoleranse og fremmedfrykt bekjempes med diametralt motsatte verdier som rettferdig spill og samarbeid, verdier som står sentralt i lagidrett som fotball. Fotball-VM er kanskje det høyeste utrykk for fotballens evne til å samle sammen millioner av mennesker fra alle deler av verden til en felles, gledelig begivenhet.
Utvilsomt har vi alle våre favorittlag og ønsker dem seier, men la oss ikke glemme at VM tillater oss å få kontakt med andre som har annen bakgrunn, kultur og tradisjoner vi ellers aldri hadde fått oppleve. Vi er alle beriket som et resultat av disse kontaktene. Vår felles lidenskap for fotball forsterker båndene av samfunnsstolthet og vår felles aspirasjon for å oppnå det beste, og kanaliserer vårt konkurranseinstinkt.
Men la oss være årvåken mot rasisme og andre manifestasjoner av intoleranse som forgifter idrett – særlig fotball – og som undergraver dens positive budskap og fører den til skam. Dette skjer alt for ofte når tilhengere av konkurrerende lag bruker intolerante bemerkninger og til og med vold for å rakke ned på og angripe deres motstandere. Dessverre har også spillere selv til tider vært utsatt for slik avskylig oppførsel. Profesjonelle fotballspillere er med det rette forpliktet til å opprettholde de høyeste standarder for fotballånd, både etisk og etter FIFAs adferdskoder og regelverk som omfatter bestemmelser om ikke-diskriminering. Likevel har vi tilfeller hvor rike klubber og nasjonale organer har sluppet unna mer alvorlige sanksjoner ved å betale latterlige bøter etter alvorlige rasistiske hendelser i forbindelse med kamper. Nasjonale fotballmyndigheter over alt må støtte opp om deres sterke retorikk med seriøse og konsekvente handlinger. Manifestasjon av rasisme eller intoleranse i eller rundt stadionene under VM bør raskt tas fatt på og gjerningsmennene bør isoleres.
Det klare budskapet i VM må være at det ikke er rom for rasisme og intoleranse i idrett. Jeg ønsker velkommen standpunktet som har blitt tatt mot rasisme av FIFA og UEFA – begge organisasjoner fortsetter å bygge programmer som fremmer toleranse, og fører kampanjer mot rasisme. FIFA planlegger å bruke de fire kvartfinalekampene i VM til å fremme en utvetydig erklæring mot rasisme til millioner av mennesker verden rundt. Før kampene vil kapteinene fra hvert lag lese opp en erklæring som oppmuntrer spillere, ledere og fans over hele verden til å si nei til alle former for rasisme.
VM i fotball presenterer en unik mulighet til å maksimere potensialet i denne sporten, til å opplyse stadig større valgkretser og tiltrekke talenter uavhengig av sosial status og posisjon i livet. For mange fattige idrettutøvere har fotball tilbudt en vei ut av tilsynelatende endeløs ekskludering. Deres prestasjoner har inspirert andre til å følge etter. I ethvert samfunn er vellykkede sportskvinner og -menn rollemodeller, deres atferd er nøye gransket og til og med etterlignet. Unge sinn er særlig påvirket av både positive og negative budskap fra de de respekterer, og da særlig deres idrettshelter.
Til syvende og sist vil de virkelige vinnerne av VM være de som feirer og opprettholder, i både ord og handlinger, dens verdier om rettferdig spill, ærlig konkurranse, respekt og toleranse, både på og utenfor banen. La oss sparke diskriminering ut av banen. La oss takle ekskludering. La oss dømme rasisme i offside.
