NAIROBI, 13. august 2012 – Somalia figurerer sjelden med gode nyheter i internasjonal presse. Det gjør landets beslutning om å forby kjønnslemlestelse og omskjæring av kvinner (female genital mutilation/cutting, FGM/C) i sin nye grunnlov til en desto gledeligere nyhet for menneskerettighets- og kvinnesaksaktivister. Å gå fra lov til handling vil imidlertid kreve mer enn en juridisk erklæring.
«Det at den nye midlertidige grunnloven ulovliggjør omskjæring av jenter er en kjærkommen utvikling, men dette vil kreve opplæring, bevisstgjøring, og solide lovarbeider. “Uten det vil denne bestemmelsen være lite annet enn blekk på et stykke papir,» sier kvinneforkjemper Fatima Jibrell.
Den provisoriske grunnloven sier at «Omskjæring av jenter er en grusom og nedverdigende praksis, og er ensbetydende med tortur. Omskjæring av jenter er forbudt.»
Kjønnslemlestelse, eller omskjæring, av kvinner, stammer fra før kristendom og islam – man tror det oppstod på faraoenes tid.
I Somalia gjennomgår 96 prosent av kvinnene en av de mer ekstreme variantene av skikken. Den mest vanlige versjonen av FGM/C er type tre, kjent som infibulasjon, som ifølge Verden helseorganisasjon består i “fjerning av deler av eller alle ytre genitalier, og sammensying og/eller forminskning av vaginalåpningen.” Globalt lever anslagsvis 100-140 millioner jenter (92 millioner i Afrika) med FGM/C. Ytterligere tre millioner star hvert år i fare for å gjennomgå prosedyren.
Ofte blir ikke kvinner i Somalia gift hvis de ikke gjennomgår prosedyren, og forestillingen om at FGM/C er et religiøst krav, gjør kvinner “rene” og reduserer seksuallysten er fortsatt utbredt. Selv om ingen religiøse skrifter foreskriver praksisen, tror de som praksiserer det ofte at skikken har religiøs støtte.
Aktivister oppfordrer til at loven støttes opp under av holdningsskapende programmer i lokalsamfunnene der folk bevisstgjøres om de helsemessige effektene av skikken og om at den ikke henger sammen med islam, slik at loven ikke kolliderer med dypt forankrede kulturelle forestillinger.
Blant de mange internasjonale organisasjonene som bedriver holdningsskapende arbeid sammen med lokalbefolkningen og sivilsamfunnet for slik å sette strek for denne skadelige skikken, er nordiske ikke-statlige organisasjoner som Tostan og Dansk Folkehjelp.
