Vold mot kvinner

0
227

”Ordet spres: vold mot kvinner og jenter har ingen plass i noe samfunn, og straffefrihet for forbrytere kan ikke lenger tolereres.”

Generalsekretær Ban Ki-moon

Opp til 70 prosent av alle kvinner opplever fysisk og/eller seksuell vold i løpet av livet, i følge UNiTE-kampanjen til FNs generalsekretær. Vold mot kvinner tar mange former, den kan være fysisk, seksuell, psykologisk og økonomisk. Det er snakk om alt fra vold i hjemmet til menneskehandel, æresdrap eller andre typer kvinnedrap. Vold mot kvinner er også et globalt fenomen. Forekomsten av vold varierer fra land til land, men over hele verden opplever kvinner vold kun på grunn av sitt kjønn. Volden utøves ofte av partnere, familiemedlemmer, og andre representanter fra samfunnsinstitusjoner som burde ha beskyttet dem. 

Selv om FN har vektlagt kvinners rettigheter siden organisasjonen ble grunnlagt, ble et sentralt relevansområde for kvinners rettigheter lenge ikke snakket om, nemlig vold mot kvinner. Det var ikke før på 1990-tallet at dette ble tatt opp som et brudd på menneskerettighetene, og ble en del av FN-agendaen. Siden da har vold mot kvinner fått voksende oppmerksomhet, og har nå blitt et sentralt tema i FNs arbeid. Kvinners grasrotorganisasjoner spilte en sentral rolle i å vekke oppmerksomhet rundt temaet. De pekte på at volden kvinner opplever ikke er et resultat av tilfeldige individuelle handlinger, men at årsakene ligger i dype ulikhetsstrukturer.

Vold mot kvinner har alvorlige konsekvenser, og kostnadene av overgrepene er store for samfunnet. Det strider mot fundamentale menneskerettigheter, reduserer produktivitet og human kapital, og underminerer økonomisk vekst. Som Michelle Bachelet, direktøren for UN Women, har sagt; ”effekten av dette for samfunnet – psykologisk, fysisk og økonomisk – kan ikke overvurderes”.    

 

Vold mot kvinner ble en del av FN-agendaen på 90-tallet

Konferansene i løpet av FN-tiåret for kvinner (1975-1985) berørte spørsmål knyttet til sikkerhet innen familien (Mexico City, 1975) og vold i hjemmet (København, 1980). Den tredje verdenskonferansen om kvinner i Nairobi i 1985 erkjente at vold mot kvinner er et mer sammensatt problem som er tilstede i ulike former i hverdagslivet i alle samfunn. Konferansen tok opp temaene vold i hjemmet, menneskehandel, ufrivillig prostitusjon, kvinner i varetekt og kvinner i væpnede konflikter. Vold mot kvinner ble sett på som et hinder for å nå målene for kvinnetiåret: likhet, utvikling og fred. Forbindelsen mellom vold mot kvinner og andre temaer på FN-agendaen ble slik anerkjent.

I 1992 vedtok FNs komité for eliminasjon av diskriminering av kvinner (CEDAW) Den Generelle Anbefaling nr 19, som erklærer at vold mot kvinner er ”en form for diskriminering som i alvorlig grad hemmer kvinners evne til å nyte rettigheter og friheter på grunnlag av likestilling med menn”. Komiteen opprettet også en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å utarbeide en resolusjon om vold mot kvinner.

Det følgende året vokste vold mot kvinner som saksområde og ble et sentralt tema under Verdenskonferansen om menneskerettigheter i Wien, et resultat av vedvarende lobbyvirksomhet for kvinnebevegelser som arbeidet for kvinners rettigheter. De krevde at FN anerkjenner vold mot kvinner som et menneskerettighetsspørsmål. Wien-deklarasjonen og handlingsprogrammet fra Wien erkjenner at kjønnsbasert vold er ”uforenelig med menneskeverdighet og tanken om individets egenverd”. Wien-konferansen førte også til at det ble utpekt spesialrapportører for vold mot kvinner, disse skulle rapportere om voldens årsaker og konsekvenser.

I desember 1993 vedtok FNs generalforsamling Deklarasjonen om eliminering av vold mot kvinner. Deklarasjonen definerer vold mot kvinner som fysisk, seksuell og psykologisk vold som kan utøves av familiemedlemmer, fremmede og til og med staten. Deklarasjonen erkjenner at vold mot kvinner er ”en manifestering av historisk ulike maktforhold mellom menn og kvinner”. I følge deklarasjonen inkluderer vold mot kvinner blant annet:

  • Fysisk, seksuell og psykologisk vold som skjer innen familien, inkludert slag, seksuell misbruk av jenter i hjemmet, medgiftrelatert vold, voldtekt av kvinnen i ekteskapet, kjønnslemlestelse ved omskjæring og andre tradisjonelle praksiser som er skadelige for kvinner, ikke-ekteskapelig vold, og vold relatert til utnyttelse.
  • Fysisk, seksuell og psykologisk vold som skjer i lokalsamfunnet. Dette inkluderer voldtekt, seksuelle overgrep, seksuell trakassering og trusler på arbeidsplassen, i utdanningsinstitusjoner og andre steder, handel av kvinner og tvunget prostitusjon.
  • Fysisk, seksuell og psykologisk vold begått eller opprettholdt av staten, uansett hvor det skjer.

Vold mot kvinner ble bredt diskutert på den fjerde verdenskonferansen om kvinner i Beijing i 1995. Generalsekretær Boutros Boutros-Ghali sa at vold mot kvinner var et universelt problem som det var nødvendig å fordømme universelt. Handlingsplattformen fra Beijing bekreftet vold mot kvinner som ”et brudd på grunnleggende menneskerettigheter” og ”et hinder for oppnåelsen av målsettinger om likhet, utvikling og fred”. Dette forpliktet regjeringer til å fordømme og vedta politikk for å eliminere vold mot kvinner. Erkjennelsen av vold mot kvinner som en menneskerettslig bekymring er av stor betydning, siden dette betyr at stater har en rettslig plikt til å forebygge, bekjempe og straffe slik vold.

“Vold mot kvinner både krenker, svekker og opphever kvinners nytelse av sine menneskerettigheter og fundamentale friheter… I alle samfunn, i større eller mindre grad, er kvinner og jenter utsatt for fysisk, seksuell og psykologisk misbruk som går på tvers av skillelinjer basert på inntekt, klasse og kultur”.

—Beijing-deklarasjonen og -handlingsplattform, paragraf 112

Erkjennelsen av vold mot kvinner som et menneskerettighetsspørsmål har resultert i ulike forsøk på å ta opp spørsmålet på det internasjonale nivået.

– I 1999 erklærte generalforsamlingen 25. november som Internasjonal dag for avskaffelse av vold mot kvinner.

– I 2008 lanserte generalsekretæren kampanjen UNiTE to End Violence Against Women.

– Generalsekretærens nettverksgruppe Netwok of Men Leaders ble introdusert i 2009 med det formål å støtte kvinner til å trosse destruktive stereotypier og inspirere menn og gutter til å snakke ut om vold.

 

Mer informasjon:

Konvensjonen for avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner:

http://www2.ohchr.org/english/law/cedaw.htm

Generalsekretær Ban Ki-moons kampanje “UNiTE to End Violence against Women”:

http://www.un.org/en/women/endviolence/index.shtml

UN Women om vold mot kvinner:

http://www.unwomen.org/focus-areas/?show=Violence%20against%20Women

Dette året organiserer FNs regionale informasjonssenter (UNRIC) i Brussel en konkurranse i samarbeid med andre av FNs informasjonssentre. Deltakere skal lage reklame for FN, og temaet er ”Si Nei til vold mot kvinner”:

http://www.create4theun.eu/