Den gærne jenta

0
193
Najmo Fyiasko Finnbogadóttir. FOTO: MID SHOW

Najmo Fyiasko Finnbogadóttir er en munter og livlig 21-åring, men hun har gjennomgått mange ting som en ei jente aldri burde ha måtte oppleve: Kjønnslemlestelse, tvangsekteskap som 11-åring og flukt fra hjemlandet Somalia. Historien hennes er hjerteskjærende og dessverre utbredt både Somalia og mange andre land i verden.

– Det hele begynte med ei gæren jente som snakket om det som interesserte henne, ler Najmo Fiyasko Finnbogadóttir fra soverommet sitt i et kollektiv i London. Vitebegjærlig og alltid på søken etter svar, har Najmo allerede fra ung alder stilt seg spørsmålet: «Hvorfor?» Hvorfor blir jenters underliv lemlestet på bestilling av sin egen familie? Hvorfor blir 11-år gamle jenter giftet bort til menn tre ganger så gamle som dem? Hvorfor tvinger mødre døtrene sine til å gjennomgå skadelige ritualer når de selv har lidd på samme måte?

– Jeg hadde alltid så mange spørsmål, og jeg fikk aldri noe svar, sier Najmo.

Najmo ble født i Somalia i 1998 som en av ni søsken. Da Najmo var elleve ble faren hennes drept, og onkelen hennes bestemte at hun skulle giftes bort til en 32-år gammel fetter. Ifølge Najmo hersker det en utbredt oppfatning i Somalia om at kvinner bør giftes bort tidlig da de trenger en mann som kan beskytte dem. FN anser barneekteskap som et menneskerettighetsbrudd, og ifølge UNICEF blir 45 prosent av somaliske kvinner giftet bort før 18-årsalderen.

Najmo var 13 da hun flyktet fra Somalia. Reisen til trygghet i Island tok tre år. FOTO: UNHCR/Max-Michel Kolijn

– Hele familien min sto samlet og krevde at jeg skulle gifte meg, forteller Najmo, – Det som overrasket meg mest var at kvinnene stimlet rundt meg – tanter, naboer, alle sammen – og ingen hjalp meg. Kvinnene presset meg til å si ja, og jeg var bare ei lita jente.

Etter ekteskapet hjalp Najmos bror henne med å flykte til Mogadishu hvor hun tilbrakte to år i skjul for familien. Da beina hennes ble skadd i et terrorangrep sporet Najmos familie henne opp på sykehuset, og onkelen insisterte på at hun skulle vende tilbake til ektemannen. I stedet, med hjelp fra fetterne sine, flyktet Najmo til slektninger i Sudan hvor hun ble anbefalt å reise videre til Europa. En menneskesmuglergruppe førte henne 28 dager gjennom Saharaørkenen, gjennom Libya og over Middelhavet i et liten båt.

– Vi gikk igjennom et helvete, forteller Najmo, – En god venn av meg døde.

Najmo endte opp i en flyktningeleir i Somalia. Der ga en somalisk mann bosatt i Tyskland henne komplimenter for hennes skjønnhet.

– Slike menn utnytter sårbare kvinner. Han sa: «Jeg vil gifte meg med deg». I vår kultur må frieren betale brudens familie, og han sa at han ønsket å komme i kontakt og sende dem penger så de kunne stelle i stand bryllupet. Jeg sa: «Hvorfor sender du ikke pengene via meg?» Han sendte meg pengene og det var siste gang han hørte noe fra meg, ler Najmo.

Etter å ha vært i transitt i Tyskland og Danmark, fikk Najmo et falskt belgisk pass og beskjed om å ta et fly til Canada. Flyet skulle mellomlande i Island, og hun ble rådet til å gå av flyet og late som om hun var en av turistene. Men Najmo var helt fortapt. Hun snakket kun somali, hadde 70 euro i lommen og hadde aldri sett snø før. Hun ble raskt pågrepet av islandske myndigheter og sendt videre til barnevernet. På dette tidspunktet var Najmo 16 år og hadde brukt tre år på reisen fra Somalia.

Islandske myndigheter spurte hva hun ville at de skulle gjøre for henne: – Gi meg en familie og en utdannelse. Resten kan jeg klare selv, svarte hun.

«Jeg benytter enhver mulighet til spre informasjon»

Najmo ble plassert i en fosterfamilie, og fikk snart en nært bånd til fosterfaren, Finnbogi. Alle de nye inntrykkene forbløffet Najmo  På alle offentlig kontorer jobbet det kvinner. Jenter danset, gikk på treningssentre og var frie til å leve egne liv.

– Island åpnet øynene mine. Hele livet hadde jeg vært omgitt av folk fra Somalia, men da jeg kom til Island, kunne jeg se alle problemene kulturen vår har. Jeg satt på rommet mitt hver dag og spurte meg selv: «Hva kan jeg gjøre akkurat nå?» Jeg var bare skoleelev så det var ikke så mye jeg kunne gjøre, men jeg tenkte: «Hva om jeg logger meg på sosiale medier og deler meningene mine med alle som vil høre?».

Najmo begynte å laste opp videoer på sosiale medier hvor hun snakket åpent på somali om  temaer som interesserte henne: Barneekteskap, kvinnelig kjønnslemlestelse og kvinners rettigheter. Fosterforeldrene støttet interessen hennes og satte opp et lite studio på jenterommet. Najmos Facebook og YouTube-kontoer vokste og har nå mer enn 75 000 følgere.

Najmo har et nært forhold til fosterfaren Finnbogi. FOTO: UNHCR Max-Michel Kolijn

– Jeg benytter enhver anledning til å spre informasjon, sier Najmo, – Disse jentene er akkurat som oss. De ønsker seg det vi ønsker oss. Fine klær, sminke, gå ut med venner, ha det moro. Men de er mødre.

«Menn kan bo med kona si i 20 år uten å se underlivet hennes»

Da tvangsekteskapet ble inngått, hadde Najmo allerede blitt utsatt for kvinnelig kjønnslemlestelse, som innebærer at kvinners ytre genitalier helt eller delvis skjæres bort. Kvinnelig kjønnlemlestelse er dypt forankret i somalisk kultur og 98 % av somaliske kvinner har gjennomgått inngrepet. Ikke-omskårede jenter blir ansett for å være urene og få menn er villige til å gifte seg med en ikke-omskåret kvinne. Inngrepet blir som oftest gjennomført av en lokal kvinne som bruker kniver, sakser eller barberblader for å fjerne deler av genitaliene mens familiemedlemmer holder jenta nede.

Najmo er vant til å fortelle historien sin fritt og uten omsvøp, men hun jobber fortsatt med å bygge opp nok selvtillit til å diskutere de mest smertefulle detaljene i livshistorien sin, som da onkelen løy til henne før bryllupet.

– Onkelen min sa at ingen mann ville røre meg før jeg ble 13. Men det var ikke tilfelle. Den første natten nølte ikke [ektemannen min] med å voldta meg. Når du er omskåret og har sex for første gang, kan du ikke gå på tre-fire dager etterpå.

Mange menn er ikke klar over hvor skadelig kjønnslemlestelse er for kvinners helse og livskvalitet. Selve inngrepet tar ikke mer enn en halvtime, men kvinner må leve med konsekvensene resten av livet. Jenter bli utsatt for infeksjoner og blødninger, og naturlige ting som urinering, menstruasjon og fødsler fører til store smerter og komplikasjoner.

– Menn kan bo med kona si i 20 år uten å se underlivet hennes, sier Najmo, – På grunn av religion og kultur vet de ikke hvordan de ser ut. Du må være blyg når du ligger med kona di. Du må skru av lyset. Derfor bruker jeg en modell.

Modellen Najmo snakker om er av et kvinnelig underliv i naturlig størrelse. Kvinnelig kjønnslemlestelse er delt inn i fire underkategorier avhengig av hvor alvorlig inngrepet er. Den mest drastiske varianten innebærer at klitoris og deler av kjønnsleppene blir skåret bort. Deretter blir restene av kjønnsleppene sydd sammen med kun ett lite hull igjen til urin og menstruasjonsblod. I underkant av to-tredjedeler av somaliske jenter har blitt utsatt for den mest drastiske formen for kjønnslemlestelse.

– Jeg bruker modellen og viser hvordan inngrepet blir utført, og til slutt sier jeg: «Mamma, hvorfor gjør du dette mot meg? Hvorfor skader du meg?» Mange mødre sender meg meldinger og sier: «Vi visste ikke bedre. Mor gjorde det mot meg. Bestemor gjorde det mot henne». Fedre sender meldinger og sier: «Vi visste ikke at det fungerte på denne måten. Vi skal ikke la konene våre gjøre dette igjen». Kvinnene gjør det ikke fordi de hater døtrene sine. De gjør det for å blidgjøre menn».

Najmos følelsesladde måte å kommunisere på, rører mange mennesker, men mange er også uenige i at forandringer bør finne sted. Det er ikke enkelt å få bukt med så fastgrodde kulturelle skikker, og Najmo har mottatt mange dødstrusler og anklager om å være for vestlig og at hun vanærer familien. Noen av hennes nære venner har bedt henne om å være forsiktig, men det er så mange temaer hun ønsker å ta opp.

– Jeg mottar trusler, men jeg bryr meg ikke noe om dem. Jeg går hvor jeg vil. Jeg mener, hvem er det vel som vil drepe ei gæren jente, når det finnes så mange andre viktige mennesker? undrer Najmo.

Najmo snakker mye om den beste måten å kommunisere med mottakergruppen sin på, og er alltid bevisst på at vanskelige kulturelle temaer må snakkes om på riktig måte.

– I hvert et samfunn finnes det en måte å spre sitt budskap på. Men vi kan ikke forhaste oss. Da taper man bare tid og penger. Man må snakke språket deres og illustrere problemet. Vi må vise menn den smerten vi går igjennom. Vi må opplyse mødre. Vi må finne en måte å kommunisere med hvert enkelt samfunn på.

«Vi har vært tause hele livet»

Siden hun begynte å lage videoer på jenterommet i Island, har Najmo jobbet som talsperson for EUs Day of the Girl, og Amnesty Internationals nordiske ungdomskonferanse. Nå studerer hun internasjonal økonomi og ledelse ved West London universitet, og har mange planer for fremtiden. Med tre andre på laget jobber hun nå for å gi andre det hun skapte for seg selv: en plattform. Videoene hun lagde på jenterommet har vokst til å bli en SOME-plattform kalt MID SHOW. I fremtiden håper hun MID SHOW kan fungere som en paraplyorganisasjon for en rekke kanaler som tar opp sosiale temaer som somaliere er interesserte i.

– Hvis du har en historie, uansett hvor du er i verden, så finner vi en måte å dele den på, garanterer Najmo, – Om du vil skjule ansiktet, kan vi gjøre det. Jeg har blitt lei av folk som sier at jeg finner disse historiene på. Vi vil at ofrene snakker for seg selv.

På lang sikt er målet hennes å bli Somalias president. Ikke fordi hun har lyst til å være en leder, men fordi hun ønsker å vise at kvinner kan klare alt. Når hun blir spurt om hvordan hun tror livet hennes ville ha vært om hun ikke flyktet fra Somalia, sukker Najmo: – Da hadde jeg avfunnet med meg situasjonen som millioner på millioner av jenter har gjort før meg.

Historier om vestlige kvinnesaksforkjempere gir Najmo håp om at endring er mulig i Somalia også. Hun merker allerede at arbeidet hennes på sosiale medier gjør inntrykk. Somaliske kvinner i 50- og 60-årsalderen har kommet bort til henne på gaten og takket henne for jobben hun gjør. De sier: «Vi har vært tause hele livet. Hver ord som kommer fra din munn er våre ord også».

Hun blir også oppmuntret av alle mennene som støtter henne, men advarer dem samtidig mot å forholde seg tause: «Det er ikke bare dårlige menn i Somalia, men de gode mennene er tause, og så lenge de fortsetter å være tause, kan de ikke kalles gode menn».

Endringer skjer ikke på et øyeblikk. Najmos far var aktivist i Somalia, og nå ønsker hun å hedre hans minne gjennom sin egen aktivisme. Hun vet også at hun ikke kan gjøre alt på egen hånd. Najmo oppfordrer flere mennesker om å bli med i kampen mot kvinnediskriminering:

– Om du tror andre kvinner kjemper for rettighetene dine, så tar du feil. Andre kvinner kan oppmuntre deg, men det er du som må gjøre jobben. Om du ikke gjør det, vil situasjonen din aldri endre seg. Og datteren din vil oppleve det samme som deg.