«Maktskillet mellom menn og kvinner» – Generalsekretærens uttalelse i forbindelse med kvinnedagen

0
1295
Generalsekretær António Guterres holder sin tale m kvinner og makt ved New School-universitetet i New York. FOTO: UN Photo/Mark Garten

Kjønnsdiskriminering er vår tids store urett og den største menneskerettighetsutfordringen vi står ovenfor. Likestilling har løsninger på noen av verdens viktigste problemer.

Over hele verden har kvinner færre muligheter enn menn – kun fordi de er kvinner. Livene til minoritetskvinner, eldre kvinner, kvinner med funksjonshemminger, innvandrerkvinner og kvinnelige flyktninger er enda mer utfordrende.

De siste tiår har vi vært vitne til en svært positiv utvikling hva gjelder kvinners rettigheter, bl.a. opphevelsen av diskriminerende lover og økt jenteandel i skolesystemene. Nå opplever vi imidlertid at motstand mot disse fremskrittene er på fremmarsj. Lovverk som straffeforfølger tilfeller av voldtekt og vold i nære relasjoner blir i noen land utvannet, mens lovverk som hindrer kvinner rett til å bestemme over egen kropp blir innført i flere nye land. Kvinner rett til egen seksualitet er under press fra alle kanter.

Årsaken er at likestilling egentlig er et spørsmål om makt. Århundrer med diskriminering og patriarkalske samfunnsstrukturer har skapt et maktskille i næringslivet, økonomien og politikken. Beviser er overalt å finne.

Kvinner holdes fortsatt utenfor regjeringskontorene, styrerommene og prestisjetunge prisutdelinger. Kvinnelige ledere og andre med en offentlig profil blir utsatt for trakassering og trusler både på nett og utenfor den virtuelle verden. Lønnskillet mellom men og kvinner er bare et symptom på et mer omfattende maktskille.

Selv i antatt nøytrale datasystemer som generer informasjon til bruk i alt fra byplanlegging til farmasi og helsetjenester utgangspunktet en mann. Menn blir ansett som standarden og kvinner blir sett på som unntaket.

Kvinner og jenter må hanskes med århundrer av kvinnehat og nedvurdering av kvinnelige prestasjoner. De blir ansett som hysteriske og hormonelle; de blir dømt etter utseende; de blir offer for endeløse myter og fordommer vedrørende kvinnelige kroppsfunksjoner; de blir utsatt for hverdagsseksisme og får selv skylden for voldtekt.

Disse forhold påvirker oss alle, og de hindrer oss i å løse mange av de utfordringer vi står ovenfor.

Ta ulikhet som et eksempel. Kvinner tjener 77 cent for hver dollar menn tjener. Ifølge de nyeste tallene til Verdens økonomiske forum vil det ta 257 år før kvinner tjener det samme som menn. Samtidig utfører verdens kvinner og jenter for tolv milliarder timer med ulønnet omsorgsarbeid hver dag. Om vi skal oppnå en globalisering som er rettferdig for alle, må vi basere våre beslutninger på statistikk som tar kvinners sanne bidrag inn i vurdering.

Et annet eksempel er digital teknologi. Mangelen på kjønnsbalanse ved universitetene og i den teknologiske industrien er svært forstemmende. Slike teknologisentre former økonomien og samfunnene vi vil leve i fremover. Vi kan ikke la disse bli dominert av menn.

Nok et eksempel er krigene som utkjempes i verden. Det finnes en kausallinje mellom vold mot kvinner, samfunnsundertrykking og konflikt. Hvordan et samfunn behandler den kvinnelig delen av befolkningen er en viktig indikator for hvordan det behandler andre grupper. Selv i fredelige samfunn befinner mange kvinner seg i fare i sine egne hjem.

Selv i vårt arbeid mot klimaendringer finner man kjønnsforskjeller. Initiativ til å redusere forbruk og resirkulere blir i overveldende grad rettet mot kvinner, mens menn som oftest foretrekker utestede teknologiske løsninger. Kvinnelige økonomer og parlamentarikere vil oftere enn men støtte klimavennlige politiske tiltak.

Til sist er fordeling av politiske stillinger det klareste beviset på maktskillet mellom menn og kvinner. Gjennomsnittlig innehar kvinner 33 % av setene i parlamentene rundt om i verden, og de arbeider som oftest innen helse- og utdanningspolitikk. Det er ingen tilfeldighet at de regjeringer5 som inkluderer livskvalitet og bærekraft i oversikten over økonomisk vellykkethet er ledet av kvinner.

Derfor var en av mine første prioriteringer som generalsekretær å øke kvinneandelen blant lederstillingene i FN. Vi har oppnådd kjønnsbalanse innen stillingene på seniornivå to år før tiden, og vi har en klar plan om å oppnå likestilling ved alle stillingsnivåer de kommende årene.

Vår verden står ovenfor mange store utfordringer, og likestilling en er essensiell del av løsningen. Problemer skapt av menn har løsninger skapt av både menn og kvinner. Likestilling er en måte å omdefinere og omskape makt på, så makten kan være til gavn for alle.

Vi er inne i et århundre som må stå i likestillingens tegn. Kvinner må bli inkludert ved forhandlingsbordene, i møterommene og klasserommene, i G20 og i FN.

Tiden er inne for å ikke forandre kvinner, men å forandre de systemer som hindrer dem fra å utfolde seg og utvikle sine talenter og ferdigheter.