COVID-19: Grønland på tynn is

0
889
ThinIce_GudjonJonsson5
TV-serien "Tynn is" er filmet på Grønland og Island. Av og til er landskapet så vakkert at det truer med å overskygge handlingen. FOTO: Guðjón Jónsson.

Mange kjenner nok ikke navnet til skuespiller Angunnguaq Larsen, men mange i de fem nordiske landene har blitt kjent med karakterer han spiller i TV-serien «Tynn is» – en ny svensk-islandsk «nordisk noir»-serie hvor spennende geopolitiske intriger utspiller seg i det vakre grønlandske landskapet. Snart vil TV-tittere i flere europeiske land også stifte bekjentskap med den Clint Eastwood-aktige politisjefen Enok Lynge.

Angunnguaq Larsen er en munter fyr, og i disse tider har han alle grunner til å være munter. Ikke bare har han med «Tynn is» opplevd sin største suksess som skuespiller noensinne, men hjemlandet Grønland har nettopp blitt erklært koronafritt.

Larsen spiller politisjefen Enok Lynge i suksesserien "Tynn is". Her ytters til høyre med en rifle i hånden. FOTO: Saga Sig
Larsen spiller politisjefen Enok Lynge i suksesserien «Tynn is» – en svensk-islandsk samproduksjon. Her ytters til høyre med en rifle i hånden. FOTO: Saga Sig

Larsen er selvfølgelig glad for at myndighetene lemper på restriksjonene som har blitt innført grunnet COVID-19-pandemien, og at det sosiale livet gradvis vil vende tilbake til det normale. Men den 44-årige skuespilleren, lydteknikeren og musikeren fant også glede i ukene han og familien tilbrakte i isolering.

– Jeg tror mange har hatt godt av dette. Før alt ble stengt løp vi beina av oss. Nå har vi tilbrakt mesteparten av tiden hjemme, og dette har gjort oss mer sammensveiset enn før koronakrisen.

FNs permanente forum for urfolk har oppfordret til at informasjon om COVID-19 skal gjøres tilgjengelig på alle lokale språk. Grønland trenger ingen slik oppfordring. Selv om den store, islagte øya offisielt er en del av Danmark, har Grønland hatt selvstyre siden 1978 og grønlandsk er følgelig øyas offisielle språk.

Når Larsen påpeker ironien i at danske aviser rapporterte om forbudet mot salg av alkohol på Grønland, men knapt skrev om at øya var blitt koronafri, kommer han inn på hvordan landet hans ofte blir fremstilt i Danmark ­– Grønlands koloniherre siden 1537.

Debatten i Danmark om Grønland har – inntil verdens stormakter de siste årene begynte å interessere seg for Arktis – handlet mest om pengeoverføringer og sosiale problemer.

En ny virkelighet

Grønland har en befolkning på knapt 60 000 mennesker, men det er nok plass for alle: verdens største øy er 2,2 millioner kvadratkilometer, noe som tilsvarer hele Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Italia og Spania til sammen.

Selv om is dekker mesteparten av det grønlandske territorium, er det isfrie området like stort som Sverige. Grunnet issmelting på Grønland og en tro på at den arktiske sommeren snart vil bli isfri, opplever man nå en ny geopolitisk virkelighet i nordområdene.

De som har sett «Tynn is» vil ikke la seg overraske over at verdens stormakter nå utfordrer Danmarks kontroll over Grønland.

– Livet gjenskaper kunsten, sier Larsen. Samme dag som Grønland markerte tre uker uten nye koronatilfeller, kunngjorde USA at de ville sende en hjelpepakke til Grønland på 12 millioner dollar. Før innspillingen av «Tynn is» foreslo USAs president Donald Trump faktisk å kjøpe Grønland. Tilbudet ble avvist av danske myndigheter.

Folket på Grønland ble ikke konsultert og Larsen er stiller seg skeptisk til USAs plutselige interesse i øya.

– Alle her sier: Hvorfor skal vi få penger fra USA? Folk spør seg hvorfor USA tilbyr penger uten å forvente noe tilbake.

Larsens rollefigur Enok Lynge blir konfrontert med demonstranter i TV-serien "Tynn is".
Larsens rollefigur Enok Lynge blir konfrontert med demonstranter i TV-serien «Tynn is». FOTO: Óli Magg.

Klimaendringer og olje

I «Tynn is» spiller Larsen en lokal politisjef i en liten grønslansk by som er vertskap for et møte i Nordisk råd. USA, Russland, Canada, Norge, Sverige, Finland, Island og Danmarks utenriksministere skal undertegne en traktat som forbyr ny oljeleting i Arktis.

Men hva de fleste av delegatene ikke vet er at man i Grønlands farvann har oppdaget et stort oljefelt. TV-seriens hovedpersoner benytter seg derfor av voldelige midler for å torpedere undertegningen av traktaten. TV-titterne må derfor prøve å finne ut hvem skurkene er: Amerikanerne, russerne, svenskene eller danskene.

Når isbreer trekker seg tilbake på grunn av klimaendringer, blir det enklere å utnytte visse av Grønlands naturressurser. Man antar at Grønland er tilholdssted både for sjeldne jordarter, diamanter, gull og kobber, men på grunn av høye kostnader og mangel på infrastruktur har lite blitt utvunnet så langt. For øyeblikket er Grønland avhengig av pengestøtte fra Danmark, men har ambisjoner om å bli et selvstendig land når de kan stå på egne bein.

Problemet som bringes på bane i «Tynn is» er hva som skjer hvis man oppdager så store oljefelt utenfor Grønland at dette ikke bare vil bane vei for grønlandsk uavhengighet, men også torpedere Parisavtalens mål om å begrense klimaendringene.

Forskere antar at opptil 13% av den uoppdagede oljen og 30% av den uoppdagede naturgassen i verden er å finne i Arktis, men så langt har oljeletingen i grønlandske farvann ikke gitt resultater. Oljeboring i nordområdene er et kontroversielt tema, særlig etter oljeutslippet i Mexicogulfen i 2010.

Bærekraftig turisme

Kinas interesse for Arktis har vakt reaksjoner både i Washington, Brüssel og de nordiske hovedstedene. Nylig har kinesiske selskaper meldt sin interesse i å delta i byggingen av nye flyplasser i Nuuk og turistparadiset Ilulissat.

COVID-19-pandemien kan imidlertid utgjøre en trussel for håpene om å øke turismen til øya ved å bygge ut infrastrukturen. Grønland har så langt ikke gjenåpnet grensene sine, og det er vanskelig å spå hva fremtiden for den globale turismen vil bli.

«Bærekraftig turisme» var blant de potensielle inntektskildene som ble nevnt av USAs ambassadør Carla Sands da hun presenterte USAs økonomiske hjelpepakke for å få i gang den grønlandske økonomien. Blant de andre inntektskildene var utvinning av olje, gass og sjeldne jordarter.

Stormaktenes interesse for Grønland går heldigvis fredligere for seg enn i "Tynn is". FOTO: Óli Magg.
Stormaktenes interesse for Grønland går heldigvis fredligere for seg enn i «Tynn is». FOTO: Óli Magg.

Diplomatiske uenigheter

Kunngjøringen av hjelpepakken inkluderte også kritikk av Russland og Kina, og målet med hjelpepakken ble sagt å være en reduksjon i presset sårbare grønlendingene opplever fra verdens stormakter. Dette førte til et høflig tilsvar fra Russlands ambassadør i Danmark, Vladimir V. Barbin, som sa at ambassadør Sands kunngjøring ikke bidro til lavere spenninger i Arktis.

Slike diplomatiske uenigheter bleker imidlertid sammenlignet med intrigene, maskingeværilden, kidnappingene og resten av spenningen man opplever i «Tynn is».

Angunnguaq Larsen og ambassadør Carla Sand er begge tusenkunstnere. På tross av skuespillerkarrieren er Larsen først og fremst musiker og hans hovedarbeidsplass er på kulturhuset i Nuuk. Sand har lagt skuespillerkarrieren på is for å kunne satse på en karriere innen forretningsliv og diplomati. Bare tiden vil vise om Grønlands fremtid vil ligne mest på  Larsens «Tynn is» eller en av Sands roller i såpeserien «Glamour» eller evenyrfilmen «Deathstalker and the Warriors from Hell».