FNs fredsbevarende styrker står overfor større utfordringer enn noen gang tidligere. Ikke bare må de som alle andre, hanskes med COVID-19-pandemien – de må også hjelpe og beskytte menneskene i landene de er utstasjonert i.
I slike tider spiller kvinnelig fredsbevarende personell en enda større rolle enn vanlig.
– Det er mange kvinner som ikke vil snakke med menn, forklarer danske Lisbeth Pedersen, en del av FNs fredsbevarende oppdrag i Mali, – Det betyr at hvis det finnes noen kvinner som snakke med de lokale kvinnene og barna, så blir halvparten av Malis befolkning ekskludert fra fredsprosessen.
– Vi har en mulighet til å få informasjon på en helt annen måte som en mann ikke ville ha fått, sier norske Katrine Seland som er en del av FNs politienhet i Sør-Sudan.
Hvert år feires Den internasjonale dagen for fredsbevarende personell 29. mai, og dette årets tema er: «Kvinner i fredsbevarende operasjoner = en nøkkel til fred» som setter fokus på kvinners essensielle rolle i FNs fredsbevarende styrker. Teamet ble valgt for å markere 20-årsjubileet for FNs sikkerhetsråd sin resolusjon 1325 som skulle styrke kvinner og kvinners behov i konflikter, gjenoppbygging og fredsdanning.
– Kvinnelig personell befinner seg på frontlinjen i sårbare lands kamp mot COVID-19. De bruker radio for å kommunisere folkehelseopplysninger, de leverer nødvendig smittevernsutstyr og støttet opp om arbeidet til lokale fredsbyggere, sier FNs generalsekretær, António Guterres i sin uttalelse i forbindelse med den internasjonale FN-dagen for fredsbevarende personell.
«Ingenting gjør det mer vanskelig for oss»
Kvinner utgjør fortsatt bare 6 prosent av FNs samlende fredsbevarende personell. Dette er kun en svak oppgang fra 1993 da antallet var én prosent.
Svenske Lotta Sjunesson som er en del av FNs fredsbevarende styrker i Sør-Sudan, oppfordrer kvinner til å melde seg til tjeneste: – Ingenting gjør det mer vanskelig for oss. Du skal absolutt ikke tro at du har færre muligheter fordi du er kvinne.
Kvinnelig fredsbevarende personell blir som regel tatt svært godt imot i landene de er utstasjonert i:
– Folk smiler og vinker til oss når vi er ute på patruljeoppdrag, forteller finske Katariina Lausto, som er en del av FNs fredsbevarende oppdrag i Libanon. – De blir veldig glade når de ser at også kvinner er del av de fredsbevarende styrkene.
De nordiske landenes viktige bidrag
Sverige er Nordens største bidragsyter til FNs fredsbevarende styrker med 288 tjenestepersonell. De har også det største antall kvinnelig personell blant de nordiske landene. De fleste av dem tjenestegjør i Mali. Tjue svensker er i utplassert I Sør-Sudan og elleve tjenestegjør I Kongo. Begge disse operasjonene har en god kjønnsbalanse. Annet svensk tjenestepersonell finner man I India og Pakistan, Somalia, Colombia, Kypros og Jemen.
Finland har en lang tradisjon for å sende fredsbevarende personell til FNs operasjoner. For øyeblikket tjenestegjør 231 finner for «de blå hjelmene» – 18 av dem er kvinner. Finsk tjenestepersonell finner man innenfor ni ulike operasjoner, flesteparten i Libanon. Der tjenestegjør 198 finner og tolv av dem er kvinner.
Danmark bidrar på 98 personer inkluderer ni kvinner. De fleste befinner seg i Mali. Der tjenestegjør 81 dansker, og åtte av dem er kvinner. I tillegg finner man dansk tjenestepersonell i Sør-Sudan og på grensen mellom Israel og Syria.
Norges bidrag til FNs fredsbevarende styrker er på 61 personer, hvorav 13 er kvinner. De fleste av den tjenestegjør i Sør-Sudan og Mali. I tillegg finner man norsk personell i Midtøsten og Colombia.
Island har intet nasjonalt forsvar og bidrar følgelig ikke til FNs fredsbevarende operasjoner.
FNs fredsbevarende styrker består for øyeblikket av 95 000 ansatte innenfor ulike militære, sivile og politisektorer, fordelt på 13 operasjoner over hele verden.
Over én million menn og kvinner har tjenestegjort i FNs fredsbevarende styrker og over 3,900 har mistet livet under oppdrag siden opprettelsen i 1948. I 2019 døde 102 tjenestepersoner.
Les mer om hvordan man kan bli en del av FNs fredsbevarende styrker
