For de tusener av mennesker some er tvunget til å flykte fra deres hjem hvert år er det å redde livet ofte bare begynnelsen på en lang kamp. Endelig i sikkerhet, står de overfor enorme utfordringer med sikte på å oppnå ting som de fleste av oss tar for gitt; skolegang, arbeid, ordentlige boforhold og helse.
Motgang har mange former, og medfører også vanskelige valg. Hjelpeorganisasjoner med knappe ressurser står overfor smertefulle prioriteringer. Hva er det viktigste for tusener av barn i flyktningeleire, skole eller helseomsorg? I tillegg til deres forsøk på å skape seg et nytt liv bærer mange flyktninger rundt på fysiske og psykiske mén etter overgrep som kan bli sittende i årevis på tross av at de befinner seg i et nytt miljø. Familier som utsettes for forfølgelse i eget land må i visse tilfeller leve under daglig trussel om tvungen hjemsendelse. Selv i asyl oppfattes flyktninger noen ganger som trusler, istedenfor offre, og utsettes for intoleranse og fiendtlighet.
I dag er det totale antallet flyktninger det laveste siden 1980 på globalt plan. Gjennom de seneste årene har FNs høykommisær for flyktninger hjulpet millioner av mennesker med å vende hjem eller starte et nytt liv i et annet land. FN-kontorer arbeider sammen for å sikre at millioner internt fordrevne, hvis situasjon ligner meget på flyktningers, mottar nødvendig hjelp. Tusener av flyktninger fra Liberia til Russland har bidratt ved å reise hjem frivillig.
I anledning Verdens flyktningedag må det likevel markeres at mer enn halvparten av de mennesker som UNHCR arbeider for å hjelpe over hele verden, har tilbrakt mer enn fem år i eksil. La dette være en påminnelse om vår plikt til å hjelpe de som trenger det mest; de millioner av flyktninger og internt fordrevne som stadig er langt hjemmefra.
