Verdens vannuke, The World Water Week, ble arrangert i Stockholm 26.-31. august under temaet “Vann og matsikkerhet”. Som sjefen for FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), José Graziano da Silva, sa i sin tale under åpningsseremonien: “Uten vannsikkerhet, ingen matsikkerhet.”
Uka hadde fokus på effektivt vannbruk i matproduksjonen knyttet til helse, byplanlegging og grønn økonomi. FAO anslår at 30 prosent, eller 1,3 milliarder tonn, av all mat som produseres i hele verden går tapt eller kastes på vei fra jordet til bordet hvert år. Dermed er redusering av vannsløsing avgjørende for bærekraftig matproduksjon.
Verdens matvareprogram lanserte et rammeverk som skal bidra til å bekjempe matusikkerhet ved å håndtere vannressursene i jordbruket bedre og redusere sløsing. Målet er å oppmuntre til praksiser som vil bedre vannhåndteringen, som blant annet å modernisere vanningssystemer, resirkulere og gjenbruke vann, implementere mekanismer som reduserer vannforurensning, og lagre regnvann på gårder for å redusere tørkerelaterte risikoer.
70 prosent av alt verdens ferskvann brukes til matproduksjon, og en tredjedel av alle dyrkede grønnsaker brukes som dyrefor. Dyrehold krever fem til ti ganger så mye vann som grønnsaksdyrking. Noen svenske forskere uttalte på vannuka at vannmangelen vil ramme matproduksjonen verden over, og innen 40 år kan nesten alle tvinges til å bli vegetarianere hvis vi skal kunne unngå en global og katastrofal matkrise.
Hovedtaleren på det avsluttende møtet var Lakshmi Puri, assisterende leder for UN Women. Puri understreket at adgang til vann speiler ulikhetene mellom menn og kvinner. Både i rurale områder og slummene i storbyene er det gjerne kvinnene som har hovedansvaret for å hente vann. Det anslås at kvinner globalt tilbringer mer enn 200 millioner timer daglig med å skaffe vann. Dette påvirker deres helse og reduserer deres mulighet til å ta utdanning eller tjene penger på annet vis.
“Kvinner og jenter blir altfor ofte uforholdsmessig rammet av mangelen på tilgang til vann. Selv om kvinnene både tar seg av de fleste oppgavene relatert til vann, spiller en nøkkelrolle i matproduksjonen, spesielt i selvbergingsjordbruk, og utfører mesteparten av det ubetalte omsorgsarbeidet, forblir deres deltakelse i beslutningsprosesser angående vann- og mat-håndtering veldig lav. Resultatet er ikke bare ensidig og uinformert beslutningstaking, men også at oppnåelsen av kvinners menneskerettigheter settes på spill,” sa Puri.
I verden i dag er det flere mennesker som har adgang til telefon enn til toalett. Dårlige sanitærforhold rammer kvinner og jenter særlig hardt, og ifølge Stockholm International Water Institute (SIWI) forårsaker toalettmangel nærmere 194 millioner fraværsdager for skolebarn. For kvinner og barn er adgang til fungerende toaletter et spørsmål om verdighet og trygghet.
SIWI påpeker også at svenskene bruker rent vann til å trekke ned på do med, mens nær 8000 barn dør daglig grunnet vannrelaterte sykdommer. Et av FNs tusenårsmål er å halvere antall mennesker som ikke har adgang til ordentlige sanitærfasiliteter innen 2015. Dette målet har vært ganske usynlig, og oppnåelsen er fortsatt langt fram.
Trass i sitt viktige budskap ble den svenske vannuka kritisert i media for bruken av den internasjonale giganten Nestlé som hovedsponspor og det faktum at konferansedeltakerne fikk servert flaskevann fra Vittel, mens Stockholms kranvann er blant verdens reneste.
