Korrupsjon er et av de største hindrene som står i veien for vellykket utviklingsbistand – og ikke uten grunn. Som Transparency International peker på, den ledene organisasjonen når det kommer til korrupsjonsbekjempelse, er korrupsjon det verste som kan skje prosjekter som omhandler bistandsassistanse.
I land hvor kaos råder, grunnet konflikter eller naturkatastrofer, er flyten av penger vanskeligere å kartlegge ettersom penger ofte flyter gjennom ikke-overvåkede kanaler. Når penger ender opp på steder de ikke burde være, påvirker det de mest sårbare og kan langsiktig sett utgjøre en forskjellen mellom liv og død.
Korrupsjon handler ikke bare om penger som ender opp i feil lommer, men også om en mangel på ærlighet og fungerende sosiale systemer. Kampen mot korrupsjon er derfor svært viktig når det kommer til utviklingspolitikk og for bekjempelse av fattigdom og ulikheter.
Korrupsjon i de nordiske landenes utviklingsprosjekt har heldigvis vært sjeldne, men det har hendt. Flere av de nordiske landene har derfor lansert anti-korrupsjons initiativ.
Det danske utviklingsbyrået (Danida) etablerte i 2005 en anti-korrupsjonskampanje sammen med nettsiden ‘Let Danida know’. På nettsiden kan danske skattebetalere og bistandsmottakere finne informasjon om Danidas prosjekter, og på samme tid rapportere inn korrupsjon eller mistanker om misbruk av midler.
Siden lanseringen av Danidas åpenhetspolitikk har det vært 90 rapporterte korrupsjonstilfeller. Anders Korsby, rådgiver ved Danidas anti-korrupsjons enhet, er klar over at dette ikke er så mange tilfeller, men forklarer det med at en del korrupsjon blir rapporter via lokal representasjon. «Av de 90 henvendelsene er de fleste fra mennesker som ikke bor i Danmark, og spesielt fra land Danmark gir bistandsstøtte til». Korsby fortsetter: «konkrete korrupsjonsanklager krever kjennskap til lokale forhold, og det vil jo som oftest komme fra personer som er involvert i våre prosjekter og programmer, enten på den ene elle andre side.»
‘Let Danida know’ handler ikke bare om å rapportere inn korrupsjon, men lar også normale borgere delta i offentlige konsultasjoner, ha tilgang til data fra programmer og prosjekter, mens de på samme tid kan lese dokumenter fra Danida. «Utenriksministeriets politikk er å styrke åpenhet og derfor vil vi mest sannsynligvis se ytterligere initiativer på dette fremover» sier Korsby.
SIDA, Det svenske internasjonale utviklingssamarbeidsbyrået, definerer korrupsjon som misbruk av tillit, makt eller stilling for uberettiget vinning. Misbruket som her refereres til inkluderer mottakelse og tilbud av bestikkelser, utpressing, interessekonflikt og nepotisme.
På deres hjemmesider kan hvem som helst, som mistenker korrupsjon i en utviklingsorganisasjon, fylle inn et skjema og på denne måten varsle om mistanker eller gi informasjon man er usikker på om er tilgjengelig.
Varslingstjenesten for Utenriksdepartementet i Norge oppfordrer alle som arbeider i utenrikstjenesten, eller sitter på informasjon om kritikkverdige forhold, til å varsle. Det er mulig å varsle anonymt til Sentral Kontrollenhet eller til utenrikstjenestens eksterne varslingskanal. Det er så langt ikke lagt planer for å endre disse varslingstjenestene i retning modellen benyttet av blant annet Danmark.
Utenriksdepartementet og NORAD. har egne varslingstjenester, og støtter ressurs- og kompetansjemiljøet Bistandstorget. Bistandstorget ønsker å danne sikre rammer og god praksis for bistand.
Bistandstorget deler norske myndigheters visjon om null korrupsjon, men har i flere år stilt spørsmål ved virkemidlene norske myndigheter har valgt i kampen mot korrupsjon. De mener at virkemidlene i mange tilfeller er til hinder for åpenhet i prosessene om varsling, håndtering av mistanke og godt forebyggende arbeid.
Utenriksministeriet i Finland har arbeidet for å forbedre åpenheten rundt utviklingsbistand. All beslutninger tatt vedrørende bistand siden 2006 kan nå bli funnet på ministeriets nettside, og alle fremtidige beslutninger vil publiseres på nettsteder umiddelbart. Ministeriet vil også introdusere en såkalt ‘rød knapp’ funksjon for nettsiden denne våren.
Ifølge utviklingsminister Pekka Haavisto, vil åpenhet være en fordel for både tilhørere og motstandere av utviklingsbistand. Gjennom mer åpenhet og ansvarliggjøring kan skattebetaleres penger bli brukt på en mest mulig effektiv måte.
«Innbyggere vil ha mer informasjon om utviklingsspørsmål. Dette er av ulike grunner. Når bistanden sine mål? Er de fremgangsmåtene vi benytter oss av mest mulig effektive?» sa Haavisto i et intervju med neetsiden maailm.net.
