Slik preges Nepal av klimaendringer

0
1288


12. MAI, 2014 – I Nepal ligger åtte av verdens ti høyeste fjell. Konsekvensene av global oppvarming merkes tydeligst ved polene – og i høyden. Som et land i Himalayaregionen, med 8 av verdens 10 høyeste fjell, er Nepal veldig sårbart for miljø- og klimaendringer.

Sammensatte utfordringer tvinger fram strategier for tilpasning og endring og bedre bruk av knappe ressurser.

Et bærekraftig Hindu Kush

International Centre for Integrated Mountain Development (ICIMOD) er et samarbeid mellom åtte land i Hindu Kush-regionen i Himalaya for å utvikle økonomisk og miljømessig bærekraftig fjell- og skoglandbruk.

I et sårbart landskap må menneskene forstå økosystemene for å kunne spille på lag med dem. En grunntanke i arbeidet på Godavari er å forstå mest mulig av truslene fra miljø- og klimaendringene og spre kunnskapene bredest mulig.

Temperaturendringen gjør at trivselshøyde for insekter og vekster endres, og endringer i monsun- og andre medbørsmønstre bryter med tusenårige kunnskaper og gjør landbruk mer utsatt og mindre forutsigbart.

For å hindre erosjon av toppjord og utvasking av næringsinnhold, men også for å lette arbeidet, er det i bratte landskaper lurt å dyrke i terrasser.På ICIMOD eksperimenter man med terrassedyrking av ulike vekster som binder jord og nitrogen. Vekster som kan dyrkes mellom andre nyttevekster og som kan nyttes til dyrefor.

Nytt jordbruk prøves ut

Mennesker og trekkdyr belaster landskapet mindre enn maskiner, og er dessuten mer miljøvennlig og legger til rette for et økologisk landbruk. Et arbeidsintensivt landbruk betyr også arbeidsplasser for millioner av mennesker. Maskinering av landbruk vil kunne føre til massearbeidsløshet og sosial uro.

Artsmangfoldet, bier og andre insekter, trær, planter og busker må også passes på. Floraen i Nepal er særmerket, rikt på både nytte- og prydplanter.

Plantevekster til medisin, dyrefor og menneskemat utprøves systematisk med tanke på å sikre og utvide produksjonen.

Prydplanter kan være en viktig ekstrainntekt både som stauder og avkuttede blomster. Urter og medisinplanter kan også gi verdifulle inntekter.

Medisiner er dyrt og ofte kan naturlige vekster være gode erstatninger. Også med tanke på salg til byer og til markeder i andre land, har dette stor kommersiell interesse.

Når befolkningen øker blir småbøndene en ressurs

Når tilgangen på dyrkbar mark og vann er begrenset må det meste settes inn på å sikre matproduksjonen. Inntekter fra salg av jordbruksprodukter blir da en streng kost/nytte-vurdering.

Shikate-soppen gir en høy kilopris og vokser på råtnende skog. For mange bønder kan salg av denne soppen til markeder i Japan, bli en viktig inntekt.

Småbøndene er uhyre viktige i matproduksjonen og i å utvikle et bærekraftig landbruk med store avlinger. Når befolkningen øker blir småbøndene en svært viktig ressurs for matvaresikkerhet og i utviklingen av et klimarobust og bærekraftig landbruk.

2014 er FNs år for familiejordbruk og har samme siktemål som arbeidet på ICIMOD, nemlig å bekjempe fattigdom og sult gjennom å utvikle jordbruk og landsbygder på en måte som ivaretar miljøet og artsmangfoldet.

Tilgang til ren energi

For menneskene på landsbygda i Nepal er utfordringene mange. Behovet for ren energi er stort og naturkatastrofer truer både gjør både liv, helse og investeringer.

Både i byer og på landsbygda er behovet for rimelig og ikke forurensende energi en stor utfordring. I dag er 40 prosent av verdens befolkning avhengig av ved, kull, trekull eller tørket avføring fra dyr til matlaging og oppvarming.

Årlig dør nesten to millioner mennesker som følge av giftig gass og røyk – de fleste av dem kvinner og barn. Renere og mer effektive energikilder er derfor en stor og viktig sak. ICIMOD har et eget program for å utprøve nye ovner og rimeligefornybare brenselskilder.

Solcellepaneler kan gi strøm til leselys og radio. Solvarmen kan også rense vann gjennom fordampning og til å steke mat og til å tørke mat til konservering.

I Hindu Kush-regionen er vannet høytliggende, som is og snø, eller som innsjøer i dalbunnene. Folk flest, derimot, bor mellomhøyt hvor vannet er en presset sesongavhengig ressurs.

For mye eller for lite, på feil sted til feil tid

ICIMOD utprøver derfor ulike strategier og teknikker for å lagre og distribuere vannet. Vann kan lagres i mindre dammer eller i store krukker som samler regnvann. Irrigasjonskanaler forsterkes med stein og forsegles med grønt gress, og store nett kan henges opp for å fange nattdugg.

Også i Nepal er det en stor utfordring med av det enten er for mye vann, på feil sted til feil tid, eller for lite vann. I følge UNDP i Nepal har landet også stor risiko for naturkatastrofer som flom, brann, jordskred og jordskjelv.

I tillegg er Glacier Lake Outburst Flooding (GLOFS) en stor trussel for menneskene i Nepal. Disse oppstår når isbreer trekker seg tilbake, eroderer landskapet og kunstige dammer av silte løsmasser, jord og stein bygges og demmer opp for smeltevannet.

Uten forvarsel kan en slik demning kollapse og enorme vannmasser farer nedover elvedalene. Noe av det viktige arbeidet er å utprøve systemer som kan varsle i tide til å iverksette evakuering.