Verden får nye utdanningsmål etter 2015

0
84


25. JULI, 2014 – Som leder av styringskomiteen for Utdanning for alle (Education for all), har Dankert Vedeler i Kunnskapsdepartementet en nøkkelrolle i arbeidet med å utvikle nye, globale utdanningsmål. Les hans skildring av prosessen.

En suksess

FNs tusenårsmål og de seks Utdanning for alle-målene skal etter planen innfris i 2015. Selv om målene som ble satt i 2000 ikke er nådd, har de likevel vært en suksess: De har tiltrukket seg politisk og finansiell oppmerksomhet og gitt en framgang som verden tidligere ikke har sett. Verdenssamfunnet, det vil si myndigheter, statsledere, FN, frivillige organisasjoner og private aktører, arbeider nå med å utvikle nye, globale mål som skal nås innen 2030. Dette omtales ofte som «post-2015-prosessen» eller «den framtidige, globale bærekraftsagendaen».

Det er FNs medlemstater som på generalforsamlingen høsten 2015 skal vedta de nye målene. Det foregår imidlertid et omfattende arbeid for å få en agenda som har så stort eierskap som mulig. Selv om det er strid om hvilke områder som fortjener et eget mål i den nye agendaen, er det bred enighet om at utdanning skal være ett mål med et begrenset antall delmål. UNESCO, sammen med UNICEF, har fått ansvar for å utvikle forslag til hvordan en post-2015-utdanningsagenda bør se ut. Det er nedsatt en egen styringskomité for Utdanning for alle, ledet av undertegnede, hvor blant annet medlemmer fra andre FN- organisasjoner, sivil sektor, utvalgte medlemsstater, OECD og Education International deltar. Komiteen fremmet nylig forslag til ett overordnet utdanningsmål og syv delmål, som skal drøftes på et globalt utdanningsmøte i Oman 13. og 14. mai. Statssekretær Hans Brattskar, UD vil lede den norske delegasjonen i Oman. Konklusjonene fra møtet skal sendes til FNs generalsekretær og innarbeides i hans rapport til FNs generalforsamling.

Vil ha få mål

Komiteens forslag til overordnet mål er «å sikre likverdig og inkluderende kvalitetsutdanning og livslang læring for alle innen 2030». De syv delmålene som foreslås omfatter barnehage, grunnskole, kompetanse for arbeidsliv gjennom videregående og høyere utdanning, opplæring i bærekraftig utvikling og globalt medborgerskap, sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere samt nødvendig nivå på nasjonal finansiering. Hele utdanningsagendaen er basert på et menneskerettighetsperspektiv hvor innsatsen skal rettes mot dem som trenger det mest.

En av utfordringene er å spisse formuleringene slik at agendaen virker mobiliserende og engasjerende også utenfor utdanningsekspertenes miljøer. I tillegg må vi forsøke å utvikle delmål som er målbare uten at vi reduserer alt til tall og komma. Målene skal dekke alle nivåer, og legge vekt på læringsutbytte og kvalitet.

Det har vært stor enighet blant deltakerne i komiteen om å komme fram til ett overordnet mål med færrest mulig delmål. Hvilke delmål som bør prioriteres og hvor spisse de bør være, har det vært mer uenighet om. Vi har så langt lyktes med å redusere antall delmål fra 11 til syv, og forsøkt å gjøre hvert av dem tydeligere. Vi er definitivt ikke i mål, men har et år igjen før utdanningssamfunnet må levere et forslag til FNs generalforsamling. Å finne den riktige balansen mellom et målsett som er enkelt nok til å vekke begeistring – samtidig som vi ikke ofrer utdanningens kompleksitet, blir svært viktig!

FNs tusenårsmål

Dette er de gjeldende tusenårsmålene:

1) utrydde ekstrem fattigdom
2) sikre utdanning for alle
3) styrke kvinners stilling
4) redusere barnedødeligheten
5) redusere svangerskaps-relatert dødelighet
6) stoppe spredning av hiv/aids, malaria og andre dødelige sykdommer
7) sikre miljømessig bærekraftig utvikling
8) bygge et globalt partnerskap for utvikling