05.04.13 – Det er i dag nøyaktig 1 000 dager igjen før fristen går ut for å nå FNs tusenårsmål – historiens største og mest vellykkede forsøk på å bekjempe fattigdom.
Åtte konkrete mål ble satt i 2000, da flere regjeringsledere enn noensinne før samlet seg i FN og ble enige om å halvere global fattigdom og sult, kjempe mot klimaendringer og sykdommer, øke tilgangen til rent drikkevann og sanitære forhold, sikre utdanning for alle, og styrke kvinners muligheter.
Det var ikke første gang ledere hadde gitt store løfter, og kynikere forventet at tusenårsmålene ville eventuelt bli ansett som altfor ambisiøse. I stedet har målene hjulpet å fastsette både globale og nasjonale prioriteringer, mobilisere innsats og oppnå bemerkelsesverdige resultater.
Siden tusenårsskiftet har 600 millioner mennesker blitt løftet ut av ekstrem fattigdom – en reduksjon på 50 prosent. Et rekordhøyt antall barn går nå på skolen, og for første gang inkluderer dette like mange jenter som gutter. Svangerskapsrelatert dødelighet og barnedødelighet har gått ned, og målrettede investeringer i kampen mot malaria, hiv/aids og tuberkulose har reddet millioner av liv. Aids-relaterte dødsfall i Afrika har blitt redusert med en tredel på bare seks år.
Vi har derimot fremdeles en lang vei å gå før alle målene er nådd. Altfor mange kvinner dør fortsatt i barsel, til tross for at vi har midlene som trengs for å redde dem. For mange samfunn mangler stadig grunnleggende sanitære tjenester, hvilket gjør skittent vann til en dødelig trussel. I mange deler av verden, både i rike og fattige land, vokser ulikehetene. Verdenssamfunnet bør nå ta fire skritt for å styrke innsatsen:
For det første kan vi øke suksessen gjennom strategiske og målrettede investeringer som gir positive ringvirkninger, blant annet investeringer som sikrer bedre sanitære forhold, universell tilgang til grunnleggende helsetjenester og tilstrekkelige midler for å takle hiv og malaria. Lokale helsearbeidere i Afrika kan for eksempel hjelpe i fjerntliggende områder, og forhindre at mødre og barn dør av lidelser som enkelt kan forebygges og behandles. Framgang på tvers av alle mål fremmes også spesielt gjennom å sikre kvinner og jenter lik tilgang til utdanning, helsetjenester, ernæring og økonomiske muligheter.
For det andre, la oss fokusere på de fattigste og mest sårbare landene, som er hjem til rundt 1,5 milliarder mennesker. Ofte plaget av sult, konflikt, dårlig styresett, og organisert kriminalitet og vold, er det svært vanskelig for disse landene å gjøre fremskritt, uansett innsats. Mange har ennå ikke nådd et eneste tusenårsmål. Ved å investere i regioner som Sahel, Afrikas horn og Sentral-Asia, kan vi fremme en god sirkel av økonomisk utvikling, menneskelig sikkerhet og fredsbygging.
For det tredje må vi holde våre økonomiske løfter. De fattige og mest sårbare kan ikke ta støyten for budsjettproblemer. Det er etisk uakseptabelt, og hjelper verken donor eller mottaker. Tross vanskelige tider har mange land hedret sine løfter på eksemplarisk vis. Flere donorer blant nye vekstøkonomier trer også frem. Vi burde rose disse innsatsene og oppmuntre til flere.
For det fjerde burde 1000-dagers-markeringen oppfordre til handling på alle nivåer, fra regjeringer til grasroten. Sistnevnte har vært avgjørende for suksessen så langt. Vi burde også dra full nytte av teknologi og sosiale medier – muligheter som ikke var til rådighet da målene ble formulert ved tusenårsskiftet. Tusenårsmålene har bevist at målrettede globale utviklingsmål kan gjøre en enorm forskjell. De kan mobilisere, forene og inspirere. De kan stimulere innovasjon og forandre verden. Hvis vi lykkes de neste 1.000 dagene fremover vil ikke baremillioner av liv forbedres, det vil også sikre en solid start på tiden som følger 2015-fristen.
Det kommer fremdeles til å gjenstå mye arbeid. Men tusenårsmålene viste at hvis den politiske viljen er der, er bekjempelsen av fattigdom oppnåelig og innenfor vår rekkevidde. Dette er til inspirasjon når vi planlegger den neste generasjonen av mål rettet mot bærekraftig utvikling.
Skrevet av FNs generalsekretær Ban Ki-moon
