De nordiske landene vurderer på alvor å styrke nordisk samarbeid i FNs ulike fredsoppdrag. De nordiske utenriksministerne erklærte i en felles uttalelse 31. oktober 2012 at de hadde «besluttet å nøye vurdere et felles nordisk bidrag til FNs operasjoner».
Det har også lenge vært diskusjoner om å etablere en særskilt nordisk styrke for å støtte FNs kriserespons. Konsentrasjonen av ressurser og kapasiteter kan føre til mer effektiv implementering av FNs mandater, samt øke det nordiske engasjementets troverdighet og gjennomslagskraft på globalt plan.
Stoltenberg-rapporten fra 2009 angående nordisk utenriks- og sikkerhetspolitikk fremmet denne ideen og forklarte samarbeidets mål på følgende vis:
Det burde etableres en nordisk innsatsenhet for militær og sivil stabilisering som kan settes inn i stater preget av stor indre uro eller andre kritiske situasjoner som gjør internasjonal innsats ønskelig. Enheten får i oppgave å stabilisere situasjonen og deretter legge forholdene til rette for at de politiske prosessene og staten kan fungere.
Selv om en slik styrke enda ikke har blitt etablert så er ideen fortsatt et sentralt emne i pågående diskusjoner om økt regionalt samarbeid.
Nordiske land har lang tradisjon av nært samarbeid innenfor en rekke forskjellige områder, som for eksempel økonomi, velferd, miljø og forsvar. I april 2011 ble utenriksministerne enige om en solidaritetserklæring for utenriks- og sikkerhetspolitikk. Daværende president i Nordisk Råd, Henrik Dam Kristensen, konkluderte at «nå er det en for alle, alle for en som gjelder i Norden».
De nordiske landene har også lenge støttet FNs fredsbevarende operasjoner, noe som ble fremhevet i en offisiell uttalelse på vegne av hele Norden av Norges ambassadør Tine Mørch Smith i New York. Hun understrekte viktigheten av sivile kapasiteter som rettssikkerhet og kjønnsekspertise i overgangen fra konflikt til fred og utvikling. De nordiske landene er for eksempel involvert i et program for kapasitetsoppbygging med den østafrikanske koordineringsmekanismen for beredskap (Eastern African Standby Force Coordination Mechanism).
Det nordiske samarbeidet ble forsterket ved dannelsen av NORDEFCO (nordisk forsvarssamarbeid) i november 2009, som blant annet har som formål å sikre effektiv konflikt- og katastroferespons samt støtte fredsprosesser. Som NORDEFCO uttrykker: «Den beste måten å håndtere dagens utfordringer innenfor fred og sikkerhet er gjennom samarbeid».
Et tidlig eksempel av regionalt samarbeid innefor dette området var de såkalte nordiske bataljonene, som bidro til fredsbevaring i Bosnia og Makedonia som del av FNs beskyttelsesstyrke (UNPROFOR) under Jugoslavia-krigene på 1990-tallet. Mer nylig har Finland, Norge og Sverige sluttet seg til den nordiske stridsgruppen (Nordic Battle Group), en av flere slike styrker etablert av EU. Disse innsatsstyrkene ble utviklet i nært samarbeid med FN og målet er at de aktivt skal kunne støtte FNs krisehåndteringskapasitet.
