Månedens nordiske profil:
Utenriksanliggender er i økende grad på Nordisk råds agenda, etter å ha vært et tabu i mange årtier gjennom den kalde krigen. Det nordiske råds 60-års-jubileumsession i Helsinki (30. oktober til 1. november) var intet unntak. Sverige og Finland kunngjorde at de vil forplikte seg til å hjelpe med å forsvare Islands luftrom, og forsvars- og utenrikspolitikk såvel som Arktis ble diskutert.
Under opptakten til samlingen ytret Kimmo Sasi, Nordisk råds finske president, til og med ønske om en felles nordisk utenrikspolitikk. Sasi er denne månedens nordiske profil i UNRIC Nordics nyhetsbrev.
Du har blitt sitert på at de nordiske landene bør gå sammen om utenriks- og forsvarspolitkken. Hvorfor bør de det?
I utenrikspolitikken ville de nordiske landene blitt mer synlige dersom vi hadde jobbet sammen. Hvis fem land støtter et utsagn i et internasjonalt forum, får denne uttalelsen mer tyngde. Ved å koordinere vår ambassadevirksomhet kunne vi brukt ressursene våre mer effektivt. Ved å gjøre felles militære innkjøp til vår forsvarspolitikk kan vi spare utgifter. Når det gjelder krisehåndtering er samarbeidet mellom de nordiske troppene lettest. Vi kunne kanskje også prøvd å spesialisere oss innen våre respektive styrker så vi kan arbeide mer effektivt.
Hvordan kan de nordiske landene samarbeide mer i FN? De nordiske landene har hver sitt bistandsorgan, fins det muligheter for å bedre samarbeidet her?
Nordiske land samarbeider tett spesielt i FN, hvor vi støtter hverandre. Når det gjelder bistand ville det være bedre hvis alle støttet forskjellige land slik at Nordens synlighet blir større overalt. De nordiske landene bør uansett sette seg ned sammen for å diskutere en felles global strategi..
Ser du noen rolle for FN i Arktis-spørsmålet, eller blir Arktisk råd det eneste forumet for samarbeid i regionen?
Arktisk råd er primært ansvarlig for å utarbeide reglene og aktiviteten i Arktis-området, siden rådsmedlemmene er en del av det som foregår i Arktis. Hvis beslutningene påvirker områder utenfor Arktis vil det være hensiktsmessig å diskutere spørsmålet innen FNs rammeverk. Det vil også være naturlig at FN bør holdes informert om hva Arktisk råd foretar seg.
Finland har nettopp gått glipp av en plass i FNs sikkerhetsråd. Det innebærer at Nordens kandidatur har feilet andre år på rad. De nordiske landene pleide nærmest å være garantert plass i Sikkerhetsrådet annethvert mandatår, men nå utfordres de, hvorfor?
Situasjonen har endret seg, og antall FN-stater har økt. Utviklingslandene blir mor aktive i takt med at økonomien deres styrkes, og de prøver å få viktige internasjonale oppgaver. Folk anser Europa som overrepresentert i Sikkerhetsrådet idet både to EU-land og Russland er blant de permanente medlemmene. Dette minker sjansene til europeiske land, noe som i år ble illustrert ved at Australia ble valgt inn allerede i første valgrunde. Nordisk fredsvilje, demokrati, utvikling og bistand verdsettes av andre. Men i Finlands tilfelle er vi verken del av den frankofone gruppa eller NATO, og til og med i EU er vi ikke lenger mønstereleven.
Om Kimmo Sasi:
President for Nordisk Råd i 2012. Sasi, som er advokat, har vært medlem av det finske parlament siden 1983 for Samlingspartiet (konservativt). Han har hatt en rekke ministerposter, og blant annet vært minister for handel, industri og kommunikasjon.
