Verdensdagen for toalett retter søkelyset mot de 4.2 milliarder mennesker som ikke har tilgang til trygge og tilstrekkelige sanitæranlegg.
For å oppfylle FNs 6. bærekraftsmål, Vann og sanitet for alle innen 2030, er Verdensdagen for toalett en viktig påminnelse om den globale sanitære krisen.
Vann er kilden til alt liv. Følgende av dette er at våte miljøer utgjør en spesiell fare for infeksjoner og mikrobiell vekst som kan være skadelige.
Det er lett å ta hjemmetoalett og innlagt vann forgitt. Når du trekker ned et vannklosett, tapper et bad eller skyller matrester ned i vaskekummen forsvinner vannet ned i avløpet og er borte – ute av syne, ute av sinn. Slik har det ikke alltid vært. Før moderne innendørs rørsystemer rant skittent vann gjennom gatene, og sykdommer knyttet til dårlige sanitære forhold florerte.
Dersom du bodde i en stor Europeisk by i det 16. århundre ble du hver dag møtt av et sammensatt bilde av dufter. Det luktet nybakt brød og ferske grønnsaker på utendørsmarkedene, mens lukten fra bakkeplan var gjerne preget av avføring som fløt langs rennesteinen. Ikke bare måtte du være oppmerksom på hvor du satte føttene, men også over deg måtte du være oppmerksom på de mange som kastet bøtteavfall fra vinduene og ned på gaten.
Datidens kloakksystemer var betydelig mer merkbare, og befolkningen led so følge av den. I middelalderens Europa var dødelige sykdommer knyttet til urent vann som kolera, tyfus og dysenteri. Dette er fortsatt en virkelighet for mange mennesker i dag.
Omfanget av mangel på sanitet
Det anslås at om lag 4.2 milliarder mennesker ikke har trygg tilgang til tilfredsstillende sanitæranlegg – det er mer enn halvparten av verdens befolkning. Blant de milliardene av mennesker som ikke har tilgang til sanitet bor ni av ti i disse regionene: Sentral- og Sør-Amerika, Afrikansk Sub-Sahara og Sørøst- og Øst-Asia.
Det er særlig sykdommer som diaré, kolera, dysenteri, tyfus og polio som florerer i områder med dårlige sanitære forhold i dag. Diaré alene dreper nesten en halv million barn hvert eneste år. Dette er en sykdom som lett kan unngås gjennom noe så enkelt som gode vaskefasiliteter.
Dårlig sanitet har store ringvirkninger og reduserer blant annet menneskers velvære, fører til feilernæring og stagnerer sosioøkonomisk utvikling. Jenter og kvinner er for eksempel mye mer utsatt for seksuelle overgrep i områder med dårlig tilgang til toalett.
FN arbeider målrettet for å forbedre sanitære forhold over hele jorden. I 2013 ble globale retningslinjer og handlingsplaner for vann og avfallshåndtering publisert av blant andre Verdens helseorganisasjon (WHO) og UNICEF. Dette rammeverket har dannet grunnlaget for den nødvendige tilretteleggingen av tilfredsstillende sanitære forhold.
Toalett før templer
Ved høyden av den indiske valgkampen i 2014 uttalte hindu-nasjonalisten Narendra Modi til manges forbløffelse at økonomisk utvikling må stå høyere enn religion for Indias fremtid. «Toalett før templer,» var budskapet til Modi når han ble innsats som statsminister i India, et land som over lang tid har vært preget av en sanitær krise.
I følge FN er det over 1.1 milliarder mennesker globalt som praktiserer utendørs avføring. Av disse bor 82% i landene: India, Indonesia, Pakistan, Nigeria, Etiopia, Sudan, Niger, Nepal, Kina og Mosambik. Store kampanjer i regi av organisasjoner som Samarbeidsrådet for Vann og Sanitet (WSSCC), UNICEF og Verdensbanken støtter de utsatte områdene i oppbyggingen av nødvendige sanitære fasiliteter for å hindre sykdomsspredning.
Toalett kan til og med bidra i kampen mot klimaforandringene. Avløpsvann og toalettslam inneholder verdifulle næringsstoffer og energi som kan utnyttes i et bærekraftig sanitetssystem til å forbedre landbruk og redusere skadelige utslipp. Bærekraftig sanitet begynner med tilgang til toalett for alle, i et trygt, tilgjengelig og verdig miljø.
FNs 6. bærekraftsmål tydeliggjør at alle mennesker skal ha tilgang til bærekraftig sanitet og rent vann. Dette beskytter og ivaretar den globale helsen, og motvirker spredning av smittsomme sykdommer.
