På denne Menneskerettighetsdagen, feirer vi også 60. års jubileet for Den universelle menneskerettighetserklæringen.
Erklæringen ble utviklet blant ødeleggelser og håpløshet rett etter Den andre verdenskrig. Den reflekterer menneskehetens håp om en bedre fremtid, vekst, verdighet og en fredfull sameksistens.
Vedtakelsen var et vendepunkt. I dag er Menneskerettighetserklæringen hjørnesteinen for FNs identitet.
Utfordringene vi møter i dag er like skremmende som dem som konfronterte Menneskerettighetserklæringens skapere.
Vi har en matvarekrise og en global finanskrise.
Menneskehetens angrep på det naturlige miljøet fortsetter.
Det er politisk undertrykkelse i altfor mange land.
Og som alltid er det de som er mest sårbare som er mest utsatt for mishandling.
De heldigste blant oss som er spart for de mest negative effektene av katastrofer, fattigdom og ustabilitet, kan ikke snu det blinde øyet til. Effektene av mishandling og urettferdighet kan til slutt spre seg over hele planeten.
Rettigheter, og spesielt krenkelsene av disse, må samle hele verden i solidaritet.
På denne Menneskerettighetsdagen, er det mitt håp at vi alle vil gjøre en innsats for å jobbe for rettighetene i Den universelle erklæringen.
Vi kan bare ære denne inspirerende erklæringens visjon når prinsippene blir tatt i bruk overalt og for hele menneskeheten.
